Utenriksminister Israel Katz har lovet å iverksette tiltak mot alle som er motstandere av Israel etter at Norge stengte sitt diplomatiske kontor i de palestinske myndighetenes territorier.
Representasjonskontoret, som ligger i byen Al-Ram på Vestbredden, ble stengt etter Israels beslutning om å tilbakekalle akkrediteringen av norske diplomater stasjonert der.
Katz skrev på X at han tok avgjørelsen «på grunn av Norges anerkjennelse av den palestinske staten Hamas etter massakren 7. oktober og på grunn av dens støtte til utstedelse av arrestordre for statsminister Benjamin Netanyahu og høytstående israelske tjenestemenn».
Motta vår daglige utgave gratis på e-post slik at du ikke går glipp av det beste av nyhetene. Gratis registrering!
Kontoret vil forbli stengt «inntil videre», kunngjorde diplomatisjefen fredag.
משרד הביטחון ברשות הפלסטינית בעקבות החלטתי מעובדיה הפועלים מול הרש»פ, בשל הכרת נורווגיה במדינה פלסטין-חמאסית אחרי טבח ה-7 באוקטובר ותמיכתה בהוצאת צווי מאסר נגד רה»מ בנימין נתניהו ובכירים ישראלים.
אני פועל נגדנו אנחנו נפעל…
— ישראל כ”ץ Israel Katz (@Israel_katz) 18. august 2024
Tidligere denne måneden kunngjorde departementet hans at det vil oppheve den diplomatiske statusen til åtte norske diplomater med ansvar for forholdet til de palestinske myndighetene – som svar på Oslos anerkjennelse av en palestinsk stat i mai i fjor.
Et spektakulært initiativ som har som mål å vise nordmenn «at anti-israelsk opptreden har en pris å betale», erklærte minister Israel Katz den gang.
Diplomatene ble informert om at deres akkreditering ville bli tilbakekalt innen en uke, og visumet deres ville bli kansellert innen tre måneder. De har fortsatt muligheten til å søke om ny akkreditering.
I en uttalelse fredag sa norsk utenriksminister Espen Barth Eide at Oslo anser avgjørelsen tatt av statsminister Benjamin Netanyahus regjering som «ekstrem og urimelig».
Avgjørelsen søkte å sikte mot «palestinerne, de palestinske myndighetene og alle de som forsvarer folkeretten, tostatsløsningen og palestinernes legitime rett til selvbestemmelse,» sa Eide og la til at Oslo ikke vil tillate stenging av sin kontor for å påvirke sitt arbeid «til fordel for en levedyktig palestinsk stat.»
Den europeiske union, Storbritannia og USA fordømte alle tilbakekallingen, og fremhevet Norges rolle i israelsk-palestinsk fredsinnsats de siste tre tiårene.
Norges utenriksminister Espen Barth Eide under et ministermøte om Gaza-krisen midt i den pågående konflikten mellom Israel og Hamas-terrorgruppen i Riyadh 29. april 2024. (Kreditt: Fayez Nureldine / AFP)
Norge hadde dermed lagt til rette for de hemmelige forhandlingene mellom Israel og palestinerne som skulle føre til undertegnelsen av Oslo-avtalen i 1993, og landet leder Sambandskommisjonen. Ad hoc som koordinerer bistand til palestinerne.
I lys av nedleggelsen av landets representasjonskontor på Vestbredden – en nedleggelse som kommer nesten tretti år etter åpningen i 1995 – sa Barth Eide at Norge «arbeider for å bestemme» hvilke initiativer som er best å ta på kort sikt.
Oslo «vil fortsette å jobbe aktivt mot en varig tostatsløsning – en løsning som vi mener er i beste sikkerhetsinteresser for israelere, palestinere og andre land i regionen,» la han til.
Da Eide viste seg å svare på Katzs anklage om at Norge hadde «valgt morderne og voldtektsmennene til Hamas» i kjølvannet av terrorgruppens pogrom i Sør-Israel 7. oktober, sa Eide at landet hans «er en venn av Israel og det israelske folket».
«Vi fordømte terrorangrepet fra Hamas mot Israel 7. oktober på det sterkeste,» sa han. «Vi gjorde det veldig klart at gislene må løslates umiddelbart og at en våpenhvile var mer presserende enn noen gang.»
Norges utenriksminister Espen Barth Eide snakker til media ved ankomst til et uformelt møte med NATOs utenriksministre ved Czernin-palasset i Praha, Tsjekkia, 31. mai 2024. (Michal Cizek / AFP)
Norge, sammen med Spania og Irland, hadde offisielt anerkjent en palestinsk stat i slutten av mai – et trekk som Barth Eide sa markerte «et vendepunkt i forholdet mellom Norge og Palestina».
Gjennom hele Gaza-krigen har ikke Norge spart Israel for kritikk samtidig som den har hevdet den jødiske statens rett til å forsvare seg mot terrorgruppen Hamas.
Landet hadde stemt for FN-resolusjonen som krever en umiddelbar våpenhvile 27. oktober – og løslatelse av alle gisler holdt fanget i Gaza – selv før den israelske bakkeoffensiven ble satt i gang.
Krigen brøt ut etter pogromen som ble begått av Hamas 7. oktober. Tusenvis av væpnede menn krysset grensen og massakrerte nesten 1200 mennesker – hovedsakelig sivile. De kidnappet 251 mennesker som ble tatt som gisler i Gaza.
111 fanger antas fortsatt å være i terrorgruppens fengsler.
Sosiale medier-narkoman. Frilanstenker. Hipstervennlig alkoholfan. Popkulturnerd
