Det slovenske parlamentet stemte tirsdag 4. juni et dekret som anerkjenner staten Palestina med 52 stemmer av 90 seter, til tross for opposisjonens boikott.

Dramatisk vending i Slovenia, en uke etter Spania, Irland og Norge. Parlamentet i det lille alpelandet stemte tirsdag 4. juni, etter mye frem og tilbake, et dekret om anerkjennelse av staten Palestina, godkjent med 52 stemmer av 90 seter. Den regjerende koalisjonen bestemte seg for å gå videre og avvise et forslag fra opposisjonen, som boikottet sesjonen, med unntak av en varamedlem som avsto. Under en kaotisk sekstimers sesjon, avbrutt flere ganger av prosedyremessige årsaker, ble opposisjonsforslaget avvist med et stort flertall og dekretet ble deretter godkjent.

Den liberale statsminister Robert Golob ønsket velkommen «et budskap om fred.» «Anerkjennelsen av Palestina som en suveren og uavhengig stat gir håp til det palestinske folket på Vestbredden og Gazastripen.» skrev i regjeringens X-konto. Ifølge en undersøkelse utført i april blant et utvalg på 600 innbyggere og publisert av den slovenske avisen Dnevnik, nesten 60 % fra Slovenere støtter dette tiltaket, mens 20 % av dem er imot det.

Janez Jansa, tidligere konservativ statsminister nær Israels statsminister Benjamin Netanyahu, fra det slovenske demokratiske partiet (SDS), fordømte en politisk beregning. Ifølge teksten til hans bevegelse, slik anerkjennelse «Det forårsaker langsiktig skade på Slovenia ved å støtte terrororganisasjonen Hamas.» Forrige uke sendte regjeringen dekretet til Stortinget for godkjenning. Opposisjonen fordømte en fremskyndet prosedyre for å ratifisere avgjørelsen før det europeiske valget 9. juni. Janez Jansa anklaget sentrum-venstre-regjerende koalisjonen «unnlatelse av å følge prosedyren», forlater salen med de valgte representantene for partiet hans. 3. juni presenterte SDS et forslag om å organisere en rådgivende folkeavstemning. Denne manøveren var ment å utsette avstemningen i tretti dager i henhold til parlamentariske regler. Men mot alle forventninger anslo parlamentets president Urska Klakocar Zupancic tirsdag at opposisjonen hadde «misbrukte folkeavstemningsmekanismen», som indikerer at denne fristen kun gjaldt regninger, ikke dekret.

Dype forskjeller innen EU

Spørsmålet gir også opphav til dype forskjeller innen EU. Spania og Irland, begge EU-medlemmer, samt Norge, anerkjente offisielt staten Palestina i slutten av mai, en avgjørelse som gjorde israelske myndigheter rasende. Forrige uke sa den jødiske staten at den forventer at det slovenske parlamentet vil avvise dekretet, vurdert «en belønning til Hamas.»

Andre medlemsland, som Frankrike, mener at tiden ikke er inne. Paris anklager sine europeiske allierte for «politisk posisjonering» i forkant av det europeiske valget, i stedet for å søke en diplomatisk løsning. Tyskland, som også forsvarer en tostatsløsning, mener at denne erkjennelsen bør være et resultat av direkte forhandlinger mellom partene i konflikten.

Før den slovenske avstemningen ble staten Palestina anerkjent av 145 av de 193 medlemmene av FN, ifølge tall fra de palestinske myndighetene. De fleste land i Vest-Europa og Nord-Amerika, Australia, Japan og til og med Sør-Korea er fraværende på denne listen.