Norge avduket fredag et nytt 12-årig forsvarsprogram på 56 milliarder dollar, landets mest ambisiøse langsiktige sikkerhetsforpliktelse i historien. Nyheten kommer mens NATO-alliansen står overfor enestående tester fra både Russlands krig i Ukraina og det amerikanske valget, noe som kan bringe nye spenninger til den 75 år gamle gruppen.
«Vi trenger et forsvar som er egnet til formålet i det nåværende sikkerhetsmiljøet,» sa statsminister Jonas Gahr Store i en tale fredag. «Når sikkerhetsmiljøet vårt forverres, må vi bruke mer og være mer oppmerksom på forsvar og beredskap.»
Den todelte regjeringen som styrer landet planlegger å bruke totalt 152 milliarder dollar på forsvar innen 2036.
Norge har hatt en robust forsvarsindustri i flere tiår, som produserer luftvernsystemer og missiler og raketter til seg selv og utenlandske kunder. Dette inkluderer USA, som co-produserer og kjøper luftvernsystemer og ammunisjon fra landet på 5,4 millioner.
Et døgn før kunngjøringen skisserte Norges viseforsvarsminister, Anne Marie Aanerud, noen detaljer om planen i et intervju med POLITICO.
Kan du gi noen detaljer om hvorfor Norge foreslår denne enorme økningen i utgiftene og hvilke områder som vil få spesielt store investeringer?
Konteksten er at vi ser at vi trenger store investeringer i våre væpnede styrker, og 12 år vil gi rom for en lengre planleggingssyklus og større forutsigbarhet.
Dette forplikter selvsagt også de politiske partiene i parlamentet til å investere over flere valgsykluser. Så da vi jobbet med denne planen, jobbet vi sammen med alle de politiske partiene i parlamentet for å sikre at det var bred oppslutning om den, og målet vårt er at et stort flertall av de politiske partiene som er representert i parlamentet stemmer for denne planen slik at finansieringen er stabil i løpet av planen.
Tror du det er bred støtte i Stortinget for å gjennomføre planen?
Det høres kanskje ikke ut som noe ekstraordinært, men det er veldig, veldig uvanlig at regjeringen går til opposisjonspartiene i parlamentet og snakker med dem om hvordan de skal utvikle en plan før de har utviklet en selv. Vanligvis lager du bare en plan og så gir du den til dem og de jobber med den. Men i Norge har vi en veldig god tradisjon for å møtes når innsatsen er høy, og dette er definitivt en av de gangene. Vi synes det er veldig, veldig viktig at vi begynner å bygge våre væpnede styrker opp igjen.
Jeg spår at det vil være bred støtte i parlamentet for å øke våpenproduksjonen, fordi vi ser veldig bred parlamentarisk og offentlig støtte til Ukraina i Norge. Vi ser også at flere og flere partier ser behovet for økte investeringer i vår forsvarsindustrielle base og i våre væpnede styrker, så vi forventer ikke at det blir veldig kontroversielt.
Hvilke områder ønsker du mest å investere i?
Vi har prioritert fire forskjellige ting som er kritiske for Ukraina, men også for NATO-alliansen. Dette er eksplosiver, som Norge er en sentral produsent av, rakettmotorer, missiler og artilleriammunisjon. Så dette er de fire områdene vi satser på når det gjelder produkter som vi øker produksjonen på, og dette er også områder hvor Norge spiller en nøkkelrolle i alliansen. Vi er en nisjeprodusent av noen produkter, og disse er de viktigste for alliansen akkurat nå.
Hvordan kan disse investeringene hjelpe ikke bare Norge og NATO, men også Ukraina i kampen og gjenoppbygge sin egen forsvarsindustrielle base?
I den første fasen øker vi vår innenlandske produksjon, noe som vil tillate oss å overføre mer midler til Ukraina. Men samtidig overfører vi penger til det tsjekkiske initiativet for å kjøpe flere artillerigranater til Ukraina fra tredjeland. Vi prøver å hjelpe Ukraina på alle mulige måter.
Vi har et femårig Ukraina-fond på 7 milliarder dollar, og det gode med dette fondet er at det er veldig fleksibelt. Fondet er delt 50/50 i sivile og militære komponenter. Men det viktigste med dette fondet er at det er ment å svare på behovene til Ukraina. Så det er veldig fleksibelt.
Hvordan bidrar Norge til den bredere innsatsen til Ukrainas forsvarskontaktgruppe for å gi militær støtte til Ukraina?
En av våre største anstrengelser er å investere i produksjon av artilleriammunisjon. [w kraju]men vi annonserte nylig at vi ville gi $160 millioner til det tsjekkiske initiativet for å kjøpe mer artilleri fra tredjeland for å sende til Ukraina.
Sammen med Storbritannia leder vi Maritime Capabilities Coalition og har annonsert at vi vil gi Ukraina F-16 jagerfly. Vi bidrar til opplæring av jagerflygere [dla ukraińskich pilotów] i Danmark og vi sørger for så mye luftvern vi kan.
Dette er hovedinnsatsen vår. Vi bidrar selvfølgelig også til opplæring av ukrainske soldater i hele Europa. Så det er mange innsatslinjer, og artilleriammunisjon er bare en av dem. Men ammunisjon er en viktig innsats, for Nammo er en av de fire europeiske produsentene av artilleriammunisjon, og økt produksjon fra Nammo vil selvsagt være viktig for Ukraina.
Gitt disse nye investeringene i din industrielle base, når forventer du at mer materialer faktisk blir tilgjengelig?
For artilleriammunisjon vil det ta to til tre år å få det nyere utstyret i drift, og så må du bygge bygningene for å huse det. Så to til tre år, omtrent det samme for prosjektilene. For eksplosiver tror jeg tidslinjen kan være kortere – selskapene har allerede produksjonsfasilitetene de trenger, så de trenger egentlig ikke bygge dem. De må bare utvide produksjonen og ansette arbeidere.
Det vil ta litt tid, og derfor vil 2024 bli et vanskelig år for Ukraina. Og det er derfor det tsjekkiske initiativet er så bra, fordi det henter ammunisjon fra tredjeland. De allierte har allerede gitt mye og noen av de mindre landene har ikke så mye mer å gi før deres egne lagre når kritiske nivåer.
Det har vært mye snakk på de siste NATO-møtene om å prøve å få våpenselskaper fra mange land til å slå seg sammen. Er dette en måte å få fart på produksjonen?
Jeg tror noe av det vi må se på i fremtiden er å ha en mer åpen dialog mellom land om situasjonen der, i det minste i Europa, ulike land har ulike industrier som produserer ulike komponenter.
Det er den samme verdikjeden, og noen ganger, selv om ett land øker produksjonen, får man egentlig ikke den forventede effekten fordi det er en flaskehals i et selskap i et annet land. Vi trenger internasjonalt samarbeid for å løse disse problemene, mellom industri og myndigheter.
Hva er dine forhåpninger og forventninger til NATO-toppmøtet i Washington i juli? Hvor håper du at Ukraina vil være innen den tid?
Først og fremst tror jeg det er viktig for Alliansen å feire og vise hvor samlet og sterkt den er, og også for oss å komme samlet ut av dette jubileet og ha en virkelig god diskusjon om hvordan vi kan øke produksjonen av vår industrielle base. , men også gå videre på andre viktige saker.
Så, etter min mening, er det å feire styrken til organisasjonen den viktigste delen, og viser den styrken til resten av verden.
