1. En historisk avgjørelse

Spania, Irland og Norge anerkjente offisielt den palestinske staten tirsdag.

I en historisk avgjørelse kunngjorde i forrige uke av disse landene, har staten Palestina nå blitt offisielt anerkjent, noe som er en svært viktig utvikling.

Presidenten for den spanske regjeringen, Pedro Sánchez, har erklært at denne anerkjennelsen «er gjort av tre grunner som kan oppsummeres med tre ord: for fred, rettferdighet og sammenheng.» å sikre at dette er den «eneste måten å bevege seg mot fred på».

Denne anerkjennelsen er en «nødvendighet» for å «oppnå fred» mellom israelere og palestinere, så vel som et «spørsmål om historisk rettferdighet» for det palestinske folket. Pedro Sánchez sa i korte uttalelser på spansk og engelsk.

Denne avgjørelsen er ikke tatt «mot noen, og spesielt mot Israel, et vennlig folk som vi ønsker å ha best mulig forhold til,» Han presiserte, og la til at anerkjennelsen av den palestinske staten gjenspeiler den «kategoriske avvisningen av Hamas, som er imot tostatsløsningen», ifølge kommentarer samlet inn av nyhetsbyrået AFP.

Den spanske utenriksministeren, José Manuel Albares, beskrev denne datoen som en «historisk dag» for «fredelig og sikker sameksistens» i Midtøsten. etter å ha reist til Brussel mandag sammen med Irlands utenriksminister Micheal Martin og Norges utenriksminister Espen Barth Eide.

Israel reagerte hardt på dette diplomatiske grepet og beordret gjennom sitt utenriksdepartement tilbaketrekking av sine ambassadører i disse tre landene: Rodica Radian-Gordon, israelsk ambassadør i Spania, Dana Erlizh, ambassadør i Irland, og Avi Nir-Feldklein, israelsk ambassadør i Norge.

Staten Israel protesterte også offisielt overfor ambassadørene til disse nasjonene på sitt eget territorium og ga, i tilfellet Spania, ordre om å forhindre enhver konsulær bistand til palestinerne. alt dette for å vise sin totale motstand mot dette tiltaket, fordi han mener at nå anerkjennelse av den palestinske staten er en belønning og anerkjennelse av Hamas-terrorgruppen som utførte det forferdelige angrepet 7. oktober på israelsk territorium, som forårsaket ca. 1200 dødsfall og hundrevis av mennesker angrep og kidnappet.

Israel reagerte sterkt på denne offensiven på sin jord og startet den nåværende Gaza-krigen mot Hamas, som allerede har forårsaket titusenvis av dødsfall og som det søkes en forhandlingsløsning for med mekling av forskjellige nasjoner som USA, Egypt og Qatar.

«Vi håper at vår anerkjennelse og våre grunner vil hjelpe andre vestlige land til å følge denne veien, for jo flere vi er, jo mer styrke vil vi ha til å innføre en våpenhvile.»erklærte presidenten for den spanske regjeringen, Pedro Sánchez.

Den palestinske presidenten Mahmoud Abbas uttrykte takknemlighet for beslutningen, og kalte den «modig» og sa at den fremmet en «internasjonal konsensus» for å avslutte krigen i Gaza.

En historisk avgjørelse

Den 15. november 1988 ble Algerie det første landet som anerkjente staten Palestina da Yasser Arafat, tidligere president for de palestinske myndighetene, erklærte Algiers uavhengighet. Samme år ble 81 andre stater med i anerkjennelsesbevegelsen.

Spanias, Irlands og Norges vilje til å anerkjenne den palestinske staten er svært viktig, fordi, med unntak av Sverige og Island, hadde ingen virkelig vestlig stat tatt denne avgjørelsen før da.

I tillegg hadde flere østeuropeiske land, inkludert Tsjekkia, Polen og Ungarn, kunngjort sin anerkjennelse av Palestina før sammenbruddet av Union of Soviet Socialist Republics. (USSR).

I dag anerkjenner 142 FN-land det palestinske folket, eller nesten 75 % av alle stater i verden. I Europa har ni land allerede offisielt anerkjent det palestinske folket.

Alternativet om å opprette en stat Palestina for å løse den langvarige palestinske konflikten har vært på bordet i mange år. Det internasjonale samfunnet har lenge jobbet med formelen om to samtidige stater for å løse den palestinsk-israelske konflikten. Men det har alltid vært ulemper som har forhindret en avtale, slik som makten til den palestinske staten og den nøyaktige utvidelsen av den palestinske staten og den israelske staten i møte med striden om naboterritorier. I tillegg kommer striden om hovedstaden Jerusalem, en enklave av ytterste betydning for de tre store monoteistiske religionene: Kristendom, jødedom og islam.