En ny generasjon ubemannet brannfartøy er under utvikling i Norge.

Et skip med vannskjold

Det fjernstyrte brannskipet utvikles av det norske teknologiselskapet Konsberg Maritime sammen med spesialister fra det kanadiske ingeniørselskapet Robert Allanis. I utviklingen av dette skipet, som foreløpig kalles «Ralmander», brukes infrarød, radar og andre fjernbetjeningsteknologier. Militæret er også inkludert i prosessen med å lage dette skipet.

Dette skipet blir 20 meter langt. Den vil være utstyrt med tre skumkanoner som skifter slokkevinkler med en total slokkekapasitet på 2400 kubikkmeter per sekund.

For å beskytte skipet mot varmen, vil det bli installert en spesiell enhet kalt vannskjold, som vil ventilere det.

Også ubemannede skip vil kunne brukes til å slepe brennende skip. Dette er spesielt viktig. Noen ganger er det mer fordelaktig å taue et skip i brann i havna til åpent farvann og slukke det der, enn å risikere at det antenner gjenstander i havnen.

Vil kunne svømme tett

Det antas at fordelene med ubemannede skip fremfor konvensjonelle skip utvilsomt vil være betydelige. Disse skipene vil kunne seile så nært som mulig brennende skip og andre gjenstander uten risiko for å skade skipets mannskap. Skipene vil være fullt autonome uten mannskap.

Bruk av ubemannede fartøy i havner med dette fartøyet kan åpne for helt nye muligheter.

Det er sant at opprettelsen av slike skip krever ganske høye kostnader, ettersom helt nye systemer må konstrueres. Likevel kan flere og flere spesialskip bli med i den globale flåten i nær fremtid.

Men brannfartøy vil være ekstremt viktige for havner. Dersom det bryter ut brann i havnen eller et skip tar fyr ved kaikanten, er det svært stor sannsynlighet for at brannen kan spre seg vidt og dekke hele anlegg i land.

Klaipėda havnestyrker

Vi får håpe når et slikt skip en dag kan dukke opp i havnen i Klaipėda. Spesielt siden havnen i Klaipėda ikke har et spesialisert brannslokkingsskip.

Dessuten er det allerede mange høyrisikohavneterminaler i havnen i Klaipėda, hvor oljeprodukter, gass, gjødsel, containere, som også kan inneholde brennbare materialer, lastes.

Det er ikke for ingenting at en av de siste branntreningene fant sted i fjor på «Klaipėdos Smelte» og simulerte brenning av en container med et farlig stoff.

For omtrent et tiår siden, i et av møtene i havneutviklingsrådet, ble det nevnt at det var behov for et spesielt brannslukningsskip i havnen i Klaipėda. Denne posisjonen ble presentert av landets brannredningstjeneste.

Brannslokkingsfartøy er ganske dyre og brukes sjelden i havner.

Jeg husker ikke sist det brant i havnen i Klaipėda. Men det betyr ikke at det ikke kan skje.

For tiden brukes havneslepebåter til å slukke branner i Klaipėda havn. Det er også et 56 meter langt søke- og redningsfartøy «Shakiai» i havnen, som har fire brannkanoner. Dette skipet er overlevert og brukes av den litauiske hæren til søk og redning av mennesker, beskyttelse mot oljesøl og branner.