De fleste psykiatere definerer psykopater som rovdyr som bruker menneskene rundt seg for å nå sine mål. De bruker personlig sjarm, bedrag, vold – hva som helst for å nå sine mål.

Generelt, når folk forestiller seg eller ser andres smerte, aktiveres de områdene i hjernen som er ansvarlige for empati og omsorg. Men hos mennesker som lider av psykopati, fungerer ikke dette systemet – områdene som er ansvarlige for empati forblir inaktive, og forbindelser opprettes ikke med andre områder som er ansvarlige for emosjonell oppfatning og beslutningstaking.

Psykologer og forskere har lenge prøvd å finne ut hvordan tilstanden av empati forstyrres og hvordan denne forstyrrelsen oppstår. Og det ser ut til at Aina Gullhaugen, forsker ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, sammen med teamet hennes har lett litt på mystikkens slør rundt denne lidelsen. Hun gjennomførte en metaanalyse av vitenskapelige publikasjoner fra de siste tre tiårene som undersøkte psyken til personer som ble dømt for kriminelle handlinger.

Uten unntak ble alle de som utviklet psykopati oppdratt feil.

La oss minne om at metaanalyse er en metode som statistisk analyserer og tillater å kombinere uavhengige studier av samme type. Fra de oppnådde resultatene lages konklusjoner av et nytt nivå, som gjenspeiler resultatene fra en stor database. I de biomedisinske vitenskapene er metaanalyse den metoden som rangerer høyest i hierarkiet for vitenskapelig forskningspålitelighet.

De oppnådde konklusjonene forstyrret forskerne. Det viser seg at barndomserfaringer og foreldreskap hadde ekstremt stor innflytelse på manifestasjonen av psykopati. – Uten unntak ble alle som utviklet psykopati oppdratt upassende, sier Gullhaugen. For mange var det foreldrenes fysiske vold eller foreldrenes ønske om å ha full kontroll over barnet, det konstante kravet om underkastelse. Men på den andre siden, tvert imot, er det fullstendig uaktsomhet fra foreldre og mangel på omsorg for barna deres.

Dermed fører verken «autoritær» foreldrestil eller fullstendig frihet til gode. Dette er ytterpunkter, og ingen av foreldrestilene bygger emosjonell intelligens. Teorien formulert av A. Gullhaugen sier at manifestasjonen av psykopati ikke bare er et resultat av naturen, som tidligere diskutert, men også et resultat av utdanning.

Selvfølgelig kan et individs biologiske bakgrunn, temperament, personlighetsutvikling og resultatet av mange erfaringer gjort i de eldre stadier av livet også føre til manifestasjon av psykopati, men det ser ut til at utdanning spiller den største rollen.