Delstatene i regionen har blitt enige om å lage den såkalte «dronemuren», som vil tillate beskyttelse av landenes ytre grenser ved hjelp av droner, sier innenriksministeren Agnė Bilotaitė.

Hun snakket på denne måten etter et møte med kolleger fra de baltiske landene, Polen, Finland og Norge, som fant sted i Latvia fredag.

«Dette er en helt ny ting – en dronegrense fra Norge til Polen, hvis formål ville være å beskytte grensen vår ved hjelp av droner og andre teknologier. Ikke bare fysisk infrastruktur, overvåkingssystemer, men også ved bruk av droner og andre teknologier. som ville tillate oss å også beskytte oss mot provokasjoner fra uvennlige land, og forhindre smuglergods,» sa A. Bilotaitė til BNS.

For den såkalte «droneveggen» ville stater bruke droner for å overvåke grensestrekningen, samt antidronesystemer som ville stoppe droner brukt til smugling og provokasjoner fra fiendtlige stater, sier ministeren.

«Dette er droner som lar oss overvåke situasjonen ovenfra og se mye lenger enn hva våre overvåkingssystem viser. Men en annen del av teknologien ble også introdusert, som ville tillate oss å beskytte våre land og våre grenser mot droner brukt av andre land, som har som mål å spionere på informasjonen vår, utføre provokasjoner og organisere smugling», sa ministeren.

Ifølge A. Bilotaitė hadde Litauen allerede planlagt å styrke grensebeskyttelsen ved hjelp av droner – en ubemannet luftfartøyenhet ble etablert i Statens grensevakttjeneste, anskaffelser av ytterligere droner og antidronesystemer er i gang.

– Som land har vi gjort mye i denne retningen. (…) Kanskje andre land må investere mer og forberede seg, sa ministeren.

Ifølge henne vil statene foreløpig vurdere hvilke «lekser» de skal gjøre og deretter, med hjelp av eksperter, vil de statlige institusjonene utarbeide en plan for implementeringen av «droneveggen».

Det er ganske mange av disse spørsmålene, du må evaluere alle disse algoritmene, øvelsene ville være veldig verdifulle – vi ville se på dem, evaluere dem og styrke forberedelsene våre.

Ministeren har ikke bestemt seg for når denne ideen skal gjennomføres.

«I dag ble vi enige om denne ideen, neste trinn er en plan, konkrete handlinger. (…) Foreløpig er det ikke definert (tidspunktet – BNS), når vi skal sette oss ned på det tekniske nivået av institusjoner, vil vi bestemme når det er ekte», sa A. Bilotaitė.

A. Bilotaitė utelukket ikke muligheten for at «droneveggen» vil bli opprettet med midler fra Den europeiske union (EU).

«Det er klart at dersom vi ble enige om felles løsninger, kunne vi søke om europeiske midler, hvis vi presenterer et behov som region, er det stor sannsynlighet for at vi får midler fra EU-kommisjonen (… ) Når det foregår på en organisert måte er det mye mer nyttig, for når man deltar i forhandlingene som region kan man ha en bedre pris», sa statsråden.

Internasjonale evakueringsøvelser vil bli organisert

I følge A. Bilotaitė ble møtet også enige om å organisere felles evakueringsøvelser i delstatene i regionen.

«Vi ble enige om at vi må prøve i regionale øvelser, sikre evakuering av befolkningen, se hvordan institusjonene våre er klare til å jobbe, samhandle med hverandre, hva vår kapasitet er til å ta imot mennesker, hva er kapasiteten til andre land , om de er klare til å ta imot vårt tilsvarende antall mennesker», sa ministeren.

«Det er mange av disse spørsmålene, du må evaluere alle disse algoritmene, øvelsene ville være veldig verdifulle – vi ville se på dem, evaluere dem og styrke forberedelsene våre,» la hun til.

Statsråden bestemte heller ikke når slike øvelser skulle arrangeres.

«Det er vanskelig å si, det er ikke lett å organisere øvelser av denne skalaen, ikke på nasjonalt nivå, men på internasjonalt nivå,» sa A. Bilotaitė.

Ifølge henne blir Litauens beredskap for tiden evaluert av EUs evakueringsmisjon, som skal legge frem sine anbefalinger i juni.

«Vi håper at disse anbefalingene vil hjelpe oss med å sette sammen treningsscenarioet,» sa A. Bilotaitė.

Ifølge ministeren diskuterte møtet også muligheten for at statene i fellesskap kan søke EF om finansiering av sivil sikkerhetsinfrastruktur.

«Når det gjelder utformingen av krisesentrene, ble vi enige om at vi må samarbeide om finansieringen av infrastrukturen på internasjonalt nivå. Det er kapitalkrevende, det krever stor etterspørsel etter midler. (…) Det er klart at vi trenger for å finne måter for europeisk finansiering, ble vi enige om at vi vil ta opp dette problemet i et felles brev til EF på regionalt nivå,» sa A. Bilotaitė.

«Vi må finne måter å finansiere sivil sikkerhet på europeisk nivå,» la hun til.

Innenriksministermøtet i Latvia 23.-24. mai, der også Ukraina deltok, er det andre møtet med dette formatet, det første ble holdt i Vilnius i fjor.