I en tid hvor Miljøpartiet De Grønne imploderer, virker det utenkelig å finne noen i dens rekker som har et smil. Og fortsatt. Det er noe som heter en glad grønn aktivist, jeg har møtt noen få. Eh ja! Vel, det er sant at du ikke trenger å bo i Frankrike for å finne den sjeldne perlen. Du må se mot Norge. Den smilende økojenta er pen, men hun heter ikke Eva (beklager, kunne ikke la være). Hun heter Diane Berbain. Hun er fra Nancy og har vært i eksil blant vikingenes etterkommere i ti år. Hun bor i Bergen, Norges andre by, hvor hun nettopp er valgt til kommunestyre. For i motsetning til sine franske kolleger, er norske grønne på fremmarsj. De gikk fra et titalls folkevalgte til over 200 ved kommunevalget i midten av september. Derfor en viss eufori. Selv om det viktigste er ennå å komme: maktutøvelse. For å gjøre dette må det inngås allianser med Arbeiderpartiet (tilsvarende de franske sosialistene). I Bergen er Diane Berbain og hennes grønne venner midt i forhandlinger med rosa folkevalgte om å gå inn (eller ikke) i kommunalsjefen. Den typen veldig «hjerteskjærende» politiske øvelser som franske miljøvernere jevnlig knekker tennene sine med og det samme gjør andre … «Vi er et veldig ungt parti og vi vil prøve å ikke gjøre de samme feilene,» kommenterer Diane Berbain. Uten å involvere seg i politikk, av ren lorrainsk sjåvinisme, er dette all den skaden vi ønsker for unge Nancy.
Sosiale medier-narkoman. Frilanstenker. Hipstervennlig alkoholfan. Popkulturnerd
