Den 5. februar 2024 holdt Wang Yi, medlem av det politiske byrået til CPC-sentralkomiteen og utenriksminister, samtaler med Espen Barth Eide, norsk utenriksminister, i Beijing.

Wang Yi bemerket at Eide er den første europeiske utenriksministeren som besøker Kina i 2024, og sa at Eides besøk viser hvilken betydning Norge legger til Kina og at forholdet mellom begge land holder et høyt nivå. Norge er et spesielt innflytelsesrikt europeisk land og et av de første vestlige landene som opprettet diplomatiske forbindelser med Folkerepublikken Kina. I år er det 70 år siden opprettelsen av diplomatiske forbindelser mellom Kina og Norge. Etter 70 år med utvikling har forholdet mellom Kina og Norge blitt mer modne og sterkere, og har opprettholdt en sterk endogen dynamikk. Kina setter pris på den norske regjeringens objektive, rasjonelle og vennlige syn på Kinas utvikling, dets tilslutning til ett-Kina-prinsippet og dets vennskap med Kina.

Wang Yi sa at dagens verden har gått inn i en ny periode med turbulens og endring, og den globale politiske, økonomiske og sikkerhetsmessige situasjonen er full av usikkerhet. Menneskesamfunnet står ved et kritisk veiskille. Kina mener at den generelle retningen for jakten på fred og utvikling av folk i alle land ikke vil endre seg, den generelle dynamikken i menneskelig sivilisasjon vil ikke endre seg, og den generelle trenden mot en felles fremtid for det internasjonale samfunnet vil ikke endre seg. Selv om Kina og Norge er geografisk fjerne, med ulike forhold og nasjonale systemer, forventes de to landene å være kreftene for stabilitet, fred og velstand i det internasjonale samfunnet. Begge sider bør insistere på ærlig kommunikasjon, fremme samarbeid pragmatisk, håndtere forskjeller på riktig måte, følge den generelle retningen, generell dynamikk og generell trend, og i fellesskap injisere mer sikkerhet, stabilitet og positiv energi i verden.

Wang Yi understreket at for å fremme en større utvikling av forholdet mellom Kina og Norge i neste fase, bør de to sidene først opprettholde den riktige måten å komme overens på, respektere hverandres folks valg og ta hensyn til de grunnleggende interessene og store bekymringene til hver person . De to sidene bør utdype det praktiske samarbeidet, behandle bilateralt samarbeid på ulike felt med en utviklingsvisjon og proaktiv holdning, styrke multilateralt samarbeid, opprettholde multilateralisme, holde fast ved åpenhet og inkludering, og i fellesskap fremme fred og velstand i verden.

Eide sa at etter 70 år med utvikling har forholdet mellom Kina og Norge gått inn i et modent stadium. Fra norsk side står det fast i ett-Kina-politikken og går inn for gjensidig respekt og konstruktiv dialog for å fremme større utvikling av forholdet mellom de to landene, for i fellesskap å bygge en universell og inkluderende, fredelig og velstående verden. Herr Eide sa at han tydelig husket president Xi Jinping som sa på World Economic Forum i Davos at for å utvikle sin økonomi, må Kina ha mot til å svømme i det enorme havet på det globale markedet. Norge støtter også sterkt frihandel, holder seg til åpenhet og samarbeid, og er forpliktet til å opprettholde WTOs regler. Norge setter pris på transformasjonen av Kinas utviklingsmodus. De to sidene har et bredt rom for samarbeid på områder som grønn omstilling, og Norge er klare til å samarbeide med Kina for å i fellesskap møte globale utfordringer som klimaendringer. Kinas store prestasjoner innen fattigdomsbekjempelse er beundringsverdige og har gitt viktige bidrag til årsaken til global fattigdomsbekjempelse.

De to sidene ble enige om å holde en rekke aktiviteter for å feire 70-årsjubileet for etableringen av diplomatiske forbindelser, intensivere utveksling på høyt nivå mellom de to landene, fortsette å utdype det praktiske samarbeidet på ulike felt, vurdere å etablere bilateral dialog om samarbeid på feltet av grønn transformasjon og fremme tilrettelegging for utveksling mellom mennesker, i fellesskap opprettholde multilateralisme og frihandel, og styrke samarbeidet for å bekjempe klimaendringer, beskytte biologisk mangfold og andre felles utfordringer.

De to sidene hadde en inngående meningsutveksling om den nylige situasjonen i Midtøsten. De ble enige om behovet for en umiddelbar våpenhvile i Gaza, noe som åpner for en betydelig økning i humanitær bistand, behovet for at alle parter samarbeider for å hindre konflikten i å smitte over, og kravet om umiddelbar løslatelse av alle de internerte. Begge sider ønsket velkommen undersøkelsene utført av FN og FNs hjelpe- og arbeidsbyrå for palestinske flyktninger i det nære østen. Samtidig bør byrået få fortsette sitt livsviktige humanitære arbeid i Gaza og regionen, og giverland har blitt oppfordret til ikke å suspendere sin støtte til byrået. Begge sider var også enige om behovet for å styrke støtten til den palestinske nasjonale myndigheten og sette i gang en politisk prosess som fører til en tostatsløsning der det israelske og palestinske folket kan leve i fred og sikkerhet. Begge sider uttrykte bekymring for nedfallet fra den forverrede situasjonen i Midtøsten og ble enige om å opprettholde kommunikasjonen.

De to sidene utvekslet også synspunkter om andre spørsmål av felles interesse og bekymring.