23. – 24. september arrangeres den internasjonale konferansen «Klaipedo – Northern Manifesto: Blue Economy Opportunities in the Baltic Region» i Klaipėda. Litauiske og norske forskere, politikere og forretningsmenn vil diskutere det.

Mer enn 20 inviterte gjester i Klaipėda, ved Smiltynė Yacht Club, vil holde presentasjoner om akvakultur, fornybar energi, investeringer, informasjons- og kommunikasjonsteknologier og den blå økonomien som en integrert del av European Green Course.

Hovedsektorene i den blå økonomien – skipsfart, fiske, havnedrift, akvakultur og kystturisme – har skapt 4,5 millioner arbeidsplasser bare i EU og har en årlig omsetning på 650 milliarder euro.

«Sammen med Klaipėdas akademiske og næringsliv og partnere i den baltiske regionen har vi alle muligheter til å utvikle innovative teknologier innen den blå økonomien og dermed skape nye arbeidsplasser med høy merverdi», siterer rapporten Eglė Songailienė, leder for VšĮ Klaipėda ID.

Ifølge henne er samarbeid mellom Litauen og Norge i utviklingen av blå økonomiområder nødvendig for å forbli konkurransedyktig i det internasjonale markedet.

«Vi er et lite land og vi kan oppnå mye mer ved å mobilisere våre økonomiske og menneskelige ressurser, kompetanse og erfaring», sier E. Songailienė.

Ifølge den norske ambassadøren i Litauen og Hviterussland Ole T. Horpestad er Klaipėda attraktiv for norske shipping-, energi- og fiskeribedrifter. Norske bedrifter leter stadig etter forretningsmuligheter og områder hvor de kan bruke sin kunnskap og erfaring, samt partnere for utvikling av avansert teknologi.

Riktig bruk av havressurser er ifølge ambassadøren nødvendig for ikke bare å møte våre grunnleggende behov og sikre økonomisk suksess, men er også avgjørende for å løse utfordringene med klimaendringer, matmangel, tap av biologisk mangfold og ta vare på planetens helse.

– Globale endringer i demografi, klima og miljø, økonomi og handel, økende inntektsnivå og nye teknologier er hovedfaktorene som driver den raske ekspansjonen av aktiviteter knyttet til blå økonomi, sier Ole T. Horpestad.

Det vil bli viet mye oppmerksomhet på konferansen for å diskutere havbrukets mest presserende utfordringer. Ifølge landbruksminister Kęstutis Navicks er tilstanden til noen tradisjonelle fiskebestander i Østersjøen ekstremt dårlig. Å stoppe torskefisket fører til økonomiske tap og mangel på produktene deres. I tillegg er behandlingen av fanget fisk ikke tilstrekkelig utviklet i Litauen, som et resultat av dette går mesteparten av fisken til nabolandene og innbyggere i Litauen har ikke mulighet til å kjøpe fersk fisk. Mesteparten av fiskeproduktene som konsumeres i Litauen, som i hele EU, er importert, og kvaliteten svarer ikke alltid til forventningene.

Det er flere utfordringer.

– For eksempel for å sikre at næringskjeden, som inkluderer havbruksproduksjon, transport, distribusjon, salg og forbruk, har en nøytral eller positiv innvirkning på miljøet, sa statsråden.

Det er også nødvendig å sikre at alle, i henhold til sine ernæringsmessige behov og prioriteringer, kan anskaffe tilstrekkelige mengder næringsrike og bærekraftige matakvakulturprodukter som oppfyller høye krav til sikkerhet og kvalitet, helse og velvære. Ifølge K. Navicki er det viktig at de mest bærekraftig produserte matvarene blir de rimeligste.

Tom Kleppesto, den 28. lederen av foreningen som forener norske rederier, håper at konferansen vil bidra til å avsløre Klaipėdas attraktivitet for nordmenn ytterligere.

«Mange litauere bor og jobber i Norge, og det har dannet seg et nært forhold mellom disse to landene. Jeg ønsker at flere skal være interessert i Klaipėda – både forretningsmenn og turister,» sa han.

Ifølge T. Kleppes er det sterke flytende naturgass og informasjons- og kommunikasjonsteknologimiljøer i Litauen, samt et maritimt kunnskapssenter i Klaipėda. Det er dette som gjør havnebyen attraktiv for norske investorer. Rundt 350 norske bedrifter opererer allerede i Litauen, noe som vitner om et smidig grenseoverskridende forretningssamarbeid.

«Klaipeda, som er havnen i Litauen, er en diamant som fortsatt må poleres litt. Historien til Klaipėda er veldig interessant. Den må bli enda mer åpen for hele verden,» sa T. Kleppesto.