Hvert femte år kartlegges leseferdighetene til tiåringer av forskere ved Dutch Centre of Expertise og Radboud University. Pirls-studien (Progress in International Reading Literacy Study) viser nå at lesenivået til ti år gamle nederlandske barn har falt til et kritisk nivå de siste fem årene.
Lesetiden har også gått ned. 63 prosent av nederlandske ti år gamle barn leser enda mindre enn 30 minutter om dagen, mens i 2016 var dette tallet fortsatt 52 prosent.
Katastrof situasjon
Sammenlignet med de 21 andre vestlige landene som er studert, er Nederland gjennomsnittet for første gang. «Mens kritisk lesing blir mer og mer viktig i tider med utvikling som ChatGPT,» forklarer Jeroen Dera, assisterende professor i nederlandsk litteratur, som spesialiserer seg på lesing og undervisning i litteratur.
Dera kaller denne utviklingen katastrofal. «Flere og flere nederlendere er mindre i stand til å lese. Noen ganger tror vi at vi trenger det mindre på grunn av endringer i teknologi som fungerer for oss, som ChatGPT, men det blir faktisk viktigere og viktigere å kunne lese kritisk. For hvordan vet du om en tekst er riktig? Hvem skrev en tekst? Og hva skjer hvis for eksempel et politisk parti sprer feilinformasjon? For å møte den teknologiske utviklingen trygt, drar vi som samfunn nytte av mer kritiske lesere.»
Universitetsprofessoren trekker også frem de nye problemene som dukker opp: Ti år gamle studenter, hvis resultater nå er lavere enn for fem år siden, må snart på videregående opplæring. Hvis grunnlaget mangler, er det vanskelig å bygge videre på dem. «Disse forsinkelsene er ikke enkle å ta igjen. Hvis barn ikke kan lese, vil de ha mindre glede av det, og det vil være vanskeligere å overbevise dem om å lese mer. Det er en farlig ond sirkel.
Forskning viser også at en tredjedel av elevene opplever liten eller ingen glede av å lese: Dette er også en forverring fra fem til ti år siden. Blant de 21 andre vestlige landene er det bare norske elever som sier at de liker å lese enda mindre.
Sosial måte
I Amsterdam har det en stund vært arbeidet for å få barn til å begeistre av lesing og fremme leseferdigheter, for eksempel ved å være mer oppmerksom på lesing. For dette formål jobber kommunen i samarbeid med OBA- og Amsterdam-skolene.
Ifølge Dera må vi også snakke om hvordan språkopplæringen leveres. «Grunnleggende ferdigheter læres på en ganske instrumentell måte. Vi vet at lesing fungerer best når barn stadig blir eksponert for bøker. De lærer å lese bedre på en sosial måte; ved å snakke mye om det oss imellom og også ta hensyn til det i andre saker.
Dette krever kvalifiserte lærere, og de er ikke alltid tilgjengelige. I Amsterdam har kvaliteten på utdanningen vært under press en stund på grunn av den vedvarende lærermangelen. Byen mangler fortsatt rundt 760 årsverk i grunnskolen, og mer enn halvparten av Amsterdams nåværende lærerstab har vurdert å forlate grunnskolen.
Antall bøker i huset
Men viktige tiltak kan også gjøres utenfor skolen, for eksempel ved å (bedre) veilede barn i lesing. Barn som ikke snakker nederlandsk hjemme eller som har færre ressurser, er ofte vanskeligstilt.
Forskere fra Dutch Expertise Center og Radboud University fant også at studenter i Nederland som rapporterer å ha 25 eller færre bøker hjemme har lavere leseferdighetsscore enn nederlandske studenter som rapporterer å ha mellom 26 og 100 pund hjemme. Denne gruppen skårer da lavere i lesing enn studenter i Nederland som rapporterer å ha 101 eller flere bøker hjemme.
Generalinspektør Alida Oppers i utdanningsinspektoratet sa i forrige uke at ungdomsskoleelever eller MBO-elever ikke bør motta vitnemål eller få tilgang til høyere utdanning hvis de stryker nederlandsk.
Om forfatteren: Raounak Khaddari Foreskrevet Parolen på utdanning, ungdom og unge voksne. I sin serie Nieuwe Lichting undersøker hun utfordringene og trendene som folk i 20- og 30-årene møter i byen.
Sosiale medier-narkoman. Frilanstenker. Hipstervennlig alkoholfan. Popkulturnerd