I 2022 tjente landet nesten 131 milliarder euro i fordeler knyttet til den russiske invasjonen av Ukraina. I flere måneder nå har det blitt hevet stemmer for å beskrive landet som en «krigsprofitør».

Norsk statistikkinstitutt (SSB) publiserte mandag anslag over olje- og gassinntekter landet oppnådde i 2022. «det desidert høyeste antallet som er registrert». Med et overskudd på 1.457 milliarder kroner (131 milliarder euro) ble tallene nesten tredoblet sammenlignet med år 2021, som genererte 498 milliarder kroner.

Dette beløpet kommer i hovedsak fra skatter som staten krever inn fra oljeselskaper, etterfulgt av SDØE, det vil si alle aksjene som Norge eier i olje- og gassfelt, rørledninger og landanlegg. I mindre grad representerer utbytte utbetalt av Equinor, et oljeselskap 67 % eid av den norske staten og 3,4 % av statens suverene formuefond, også en betydelig nedgang i olje- og gassinntektene.

«Det er ikke Norge som setter prisene»

Disse historiske beløpene forklares spesielt av økninger i energipriser knyttet til krigen i Ukraina, kombinert med nedgangen i russisk gassimport fra EU. Norge blir hovedgassleverandør i 2022 med nesten en fjerdedel av EUs import.

Mens den akkumulerte «superfortjenesten» på 180 milliarder dollar oppnådd av de fem største globale oljegigantene (amerikanerne ExxonMobil og Chevron, anglo-nederlandske Shell, britiske BP og franske TotalEnergies) har satt sine spor de siste ukene, har Norges kunngjøringen viser at visse produserende stater ikke er utelatt.

Stilt overfor den høye inflasjonen som rammer mange land, spesielt drevet av mat- og energipriser, vekker disse inntektene lyst og kritikk. «I femti år har Norge under eget ansvar drevet med leting og produksjon av energiressurser, olje og gass. — Det er ikke Norge som setter prisene. Landets statsminister, Jonas Gahr Store, forsvarte seg i slutten av januar. I et intervju med AFP sa han «kategorisk avslå» merkelappen «krigsprofitør».

«Nød som vi drar indirekte nytte av»

Dette begrepet ble spesielt brukt i november av de norske økonomene Kalle Ove Moene og Ottar Maestad. «Ytterligere fortjeneste […] De er ikke, moralsk sett, våre penger.» estimert i et forumgå inn for opprettelsen av et fond, åpent for andre land, for «lette noen av vanskelighetene som vi indirekte drar nytte av» og bidra til å gjenoppbygge Ukraina når freden kommer.

Denne ideen om et «solidaritetsfond», finansiert av overskudd fra olje- og gassressurser som overgår prognosene for 2022, er også på fremmarsj i Stortinget. Noen medlemmer har etterlyst opprettelsen i flere måneder, som Lan Marie Nguyen Berg i Miljøpartiet.

I februar godkjente parlamentet nesten enstemmig bistand verdt 75 milliarder kroner over fem år til Ukraina. Samtidig foreslo statsministeren forrige måned å øke bistanden med 5 milliarder kroner. «til de sørlige landene som er mest berørt av krigen i Ukraina», spesielt på grunn av økningen i prisen på matvarer.