Sverige er fortsatt bekymret for den mulige krigen og dens konsekvenser. Panikken om krigen i den vestlige naboen spredte seg etter sjefen for landets forsvarsstyrker, Micael Bydén, oppfordret innbyggerne til å forberede seg på krig.

«AftonbladetEkspertene som er intervjuet av publikasjonen, vurderer nå hvordan en eventuell krig vil påvirke svenskenes hverdag.

Generalmajor Karl Neretnieks, tidligere direktør for det svenske forsvarsakademiet, spår at fienden ville forsøke å kutte av Sveriges tele- og kraftledninger. Ifølge ham bør det forberedes, slik Ukraina gjorde.

«Vi følger Ukraina veldig nøye,» sier han.Aftonbladet«.

Den svenske avisen spekulerer også i hvor fienden vil slå først. K. Neretnieks tror Gotland, de sørlige delene av Sverige, Blekinge og Skåne får de første støtene.

Det mener han Russland prøver å utvikle luftforsvar og utvide luftvernsonen rundt Murmansk, hvor de har utplassert atomubåter.

«Landsgrenser er ganske uinteressante der», sier han.

K. Neretnieks understreker det militære operasjoner ville bli rettet til den svenske hovedstaden i begynnelsen av en mulig krigssituasjon. Disse oppgavene vil bli tildelt for eksempel sabotørgrupper eller landgangsstyrker som skulle lande i administrasjonskvarteret i Stockholm.

– Fra et rent militært synspunkt er ikke Stockholm interessant, bortsett fra i den forstand at hvis man klarer å fange regjeringen, så ville det være lettere å erobre Sverige, sier han.

Det understreker imidlertid K. Neretnieks de sørlige og nordlige delene av Sverige ville være hovedmål for en potensiell fiende. En annen «AftonbladetDen intervjuede eksperten vurderer også de nordlige delene av Sverige og Finland i søkelyset.

«Den nordlige halvkule har stor strategisk militær, økonomisk og kommunikasjonsverdi,» sier kaptein Stefan Lundqvist, en militærforsker ved det svenske forsvarsuniversitetet.

«Skandinavia er i ferd med å bli et springbrett mellom det kontinentale Europa og den arktiske regionen.»

Ifølge S. Lundqvist, Russland vil ha full kontroll over Murmansk-regionen og Kolahalvøya. Vladimir Putins besøk i Arkhangelsk i desember, hvor han avduket to nye atomubåter, viser viktigheten av dette området.

«Russland ønsker å forhindre trusler mot landet fra land, sjø og luft. Av denne grunn er landet interessert i å kontrollere store områder på Kolahalvøya,» sier S. Lundqvist.

— Det er stort sett norske, men også finske og svenske territorier.

Ifølge S. Lundqvist er den arktiske regionen en av grunnene til at NATO er begeistret for Finland og Sverige. Siden begge landene er med i NATO, er russiske ubåtbaser innenfor slående avstand til en mulig fremtidig konflikt.

– Når vi blir med i NATO, er det ikke lenger bare forsvaret av Sverige, men hele NATO-regionen, sier han.

Lundqvist mener Russland kan sette i gang en offensiv for å beskytte Kolahalvøya. Han påpeker Russlands såkalte bastionforsvar, som har som mål å beskytte strategiske atomubåter.

I en rapport publisert i 2019 vurderte Harri Mikkola, programdirektør i Utenrikspolitisk Institutt, at «i en krisesituasjon har denne strategien alvorlige konsekvenser også for de nordiske landene».

Iltalehti besøkte Norges F-35-base på Ørland i 2021. Da trodde nordmenn at Russland hadde vendt tilbake til sin militærdoktrine etter den kalde krigen om å prøve å kontrollere Nord-Norge og store deler av finsk Lappland i en krise.

S. Lundqvist er av samme oppfatning. I følge Russlands logikk tilhører Finland og Sverige forhjulet i den nye verdensordenen, der det selv er større og sterkere enn i dag.

– Jeg tror at det nå er klart for alle at Russland kun bryr seg om makt, sier S. Lundqvist.