Vekst oppmuntrer oss ofte til å være mindre rigide når det gjelder budsjettinnstramninger. Men Norge, et land som tjener milliardinntekter på salg av sine hydrokarboner i Europa for å kompensere for handelsbrudd med Russland, har til hensikt å opprettholde budsjettkontrollen. I stedet for å tømme sitt suverene fond, det største i verden med nesten 1,2 milliarder euro i eiendeler og som synlig vokser med energikrisen, foretrekker den norske regjeringen å ikke røre det dyrebare fondet for å eventuelt redusere underskuddet.
For å rettferdiggjøre denne sparsommeligheten, planlegger den skandinaviske staten betydelige budsjettutgifter i 2023. Så å henvende seg til sitt suverene fond for å dekke underskuddet kan føre til en økning i inflasjon og renter, forklarte det norske finansdepartementet.
Norsk økonomi har imidlertid opplevd en høykonjunktur de siste månedene. Valgt som erstatningsleverandør for Russland i den ukrainske krigen, så landet sitt Handelsoverskuddet nådde 197,7 milliarder kroner (19,6 milliarder euro) i august, drevet av gasseksport, hvis verdi utgjorde 176,4 milliarder kroner.
Men i motsetning til regjeringene i europeiske land som ikke bremser offentlige utgifter for å finansiere bistand til husholdninger og bedrifter som er hardt rammet av inflasjon, ønsker det nordiske landet å unngå spiraleffekten:
«Utgifter til oljeinntekter bør reduseres på grunn av bekymring for økonomien og høy inflasjon (…)
Høyere utgifter til oljeinntekter vil legge ytterligere press oppover på inflasjonen og rentebanen, som igjen kan føre til høyere arbeidsledighet, sa finansdepartementet søndag.
Som en påminnelse satte Norges Bank opp styringsrenten i august i fjor for femte gang (på under ett år). Og ikke utelukk en sjette øke i september om nødvendig for å dempe inflasjonen, som nådde 6,8 % år-til-år i juli. Opptatt av å opprettholde kjøpekraften til sine undersåtter, søker Kongeriket Norge, som i 2018, året for oljeinvesteringer, å skape en stabil bane.
Begrens forbruket til 3 %
Det norske statlige formuesfondet investerer inntekter fra norsk oljeindustri i utenlandske aksjer og obligasjoner. Konkret har staten til hensikt å ikke bruke mer enn 3 % av verdien i løpet av et normalt år.
Men i en kontekst med høy inflasjon forventer den norske lederen at forbruket vil avta. Og dermed øker statens inntekter fra skatter og andre kilder utenfor oljeindustrien mye mindre. Samtidig forventer den å se en økning i de planlagte kostnadene for å ta imot flyktninger, offentlige byggeprosjekter og finansiering av strøm til boliger – med rundt 100 milliarder kroner (9,28 milliarder euro dinarer). ) i 2023- sammenlignet med 2022. et budsjettunderskudd, legger departementet til.
Den norske regjeringen vil avsløre sin plan for å redusere dette gapet når den legger frem budsjettet for 2023 6. oktober.
(Med Reuters)
Sosiale medier-narkoman. Frilanstenker. Hipstervennlig alkoholfan. Popkulturnerd