Til minne om MS Scandinave Star Ferry-katastrofen

159 mennesker omkom ombord på MS Scandinave Star i brannen i 1990. Vi husker denne tragiske historien og hvordan den endret brannsikkerhetsregler til sjøs rundt om i verden.

MS Norwegian Star var et passasjerskip som tok fyr mens de reiste fra Norge til Danmark natt til 6. april 1990. Katastrofen tok på tragisk vis livet av 159 mennesker.

Til minne om MS Scandinave Star Ferry-katastrofen
MS Scandinave Star etter brannen. Foto: Terje Fredh / Sjöhistoriska Museum.

Det som skjedde den skjebnesvangre natten ble forsterket av en rekke feil og kriminelle handlinger om bord. Den resulterende undersøkelsen endret løpet av brannvernforskrifter og retningslinjer for evakuering ombord på passasjerskip rundt om i verden.

Historien til skipet

MS Norwegian Star var en kjøretøy- og passasjerferge bygget i Frankrike i 1971 av Dubigeon-Normandie. Skipets opprinnelige navn var MS Massalia. Opprinnelig opererte den som en persontransporttjeneste på ruter mellom Marseille, Malaga og Casablanca i Middelhavet. Mellom 1983 og 1990 tjente hun som cruiseskip i Karibia.

Gjennom årene har skipet skiftet navn flere ganger under eierskap av forskjellige selskaper. Navnene inkluderte Stena Baltica og Island Fiesta.

Skandinavisk stjerne i brannSkandinavisk stjerne i brann

I mars 1990 ble det kjøpt opp av Vognmandstruten K/S, A/S. De renoverte skipet og tok det i bruk bare en måned senere på en travel rute mellom Norge og Danmark.

Brannen i 1990

6. april 1990, klokken 21.15, forlot MS Scandinave Star en av Oslos fergeterminaler. Den forlater havnen to timer og 15 minutter etter den planlagte avgangen klokken 19.00 på grunn av lasteforsinkelser.

Lære mer: Til minne om Tafjord-tsunamien

395 passasjerer og 97 besetningsmedlemmer er om bord på det 12.500 tonn tunge skipet når det går mot det rolige vannet i indre Oslofjord. Videre, en 13-timers reise til Frederikshavn, på nordspissen av Danmark.

Men etter fire timer og 45 minutters reise begynner tragedien å skje. Klokken er 02.00, og det bryter ut en liten brann i en av korridorene på de nedre dekkene. Brannen tok raskt overhånd og spredte seg til de andre bruene. Mange passasjerer sover på rommene sine mens andre nyter skipets underholdning på de øvre dekk, men de fleste er uvitende om hva som skjer.

Når passasjerene innser at noe er galt, prøver de å rømme. Noen slipper unna brannen mens andre forblir fanget på rommene sine. Andre skip i området reagerer raskt på kapteinens nødrop og ankommer for å hjelpe de som har klart å forvandle seg til redningsflåter.

Dokumentarklipp fra Étoile ScandinaveDokumentarklipp fra Étoile Scandinave

National Geographic-dokumentaren Noen sekunder etter katastrofen rapporterte at like før kapteinen forlot MS Scandinave Star, svarte han da han ble spurt om passasjerene som fortsatt var om bord: «Så vidt jeg vet, tror jeg alle slapp unna . »

Lære mer: Jordskjelv i Norge

Dødsfall og minnesmerker

På reisens natt fraktet MS Scandinave Star 395 passasjerer og 97 besetningsmedlemmer. Av disse omkom 158 om bord i skipet som følge av brannen. Av de som mistet livet var 136 norske. En annen passasjer døde flere uker senere av skadene.

Noen måneder etter brannen ble det arrangert en minnetur til Nordsjøen. Turen samlet 300 personer og varte i to dager. Det var en mulighet for venner og familiemedlemmer til å minnes de som mistet livet om bord på MS Scandinave Star.

I april 2006 ble en minnestatue avduket ved Akershus festning i Oslo. Statuen viser en mor med barnet sitt og en plakett med navnene på ofrene.

Etterforskningen og kontroversene som fulgte

Gjennom årene har mange teorier og konspirasjoner sirkulert om hendelsene rundt brannen ombord på MS Scandinave Star. Opprinnelig mistenkte Oslo-politiets etterforskning Erik Mørk Andersen, en dansk lastebilsjåfør som omkom i katastrofen. Andersen hadde tre tidligere dommer for brannstiftelse.

Brannminnesmerket Scandinavian Star i Oslo, NorgeBrannminnesmerket Scandinavian Star i Oslo, Norge
Oslo-minnesmerket. Foto: Tristan Schmurr / Flickr.

En etterforskning i 2009 slo imidlertid fast at en rekke separate branner hadde brutt ut i løpet av natten, og det må derfor ha vært en rekke personer involvert.

Denne påstanden ble støttet av en rapport fra 2013 fra «Scandinavian Star Arson Investigation Foundation», som hevdet at Andersen døde i en av de tidligere brannene, i god tid før selv de senere brannene.

Rapporten ga ni medlemmer av skipets mannskap skylden for brannene. Han hevdet også at de saboterte forsøket på å slukke brannen.

Funnene i rapporten fra «Scandinavian Star Arson Investigation Foundation» ble verken bekreftet eller offisielle. Men de klarte å utløse en gjenåpning av etterforskningen fra norsk politi i 2014, som igjen frikjente avdøde mistenkte Erik Mørk Andersen.

Til slutt, eller i det minste foreløpig, hevdet også den pensjonerte danske etterforskeren som ledet den første etterforskningen, Flemming Thue Jensen, at brannen var en bevisst handling fra medlemmer av skipets mannskap.

Han la til at de holdt dørene åpne slik at brannene kunne ta tak og at minst én brann – eller oppblussing – ble forårsaket av at besetningsmedlemmer tente på diesel-gjennomvåte madrasser.

I 2021 gikk den danske regjeringen med på å gjenåpne en etterforskning, med fokus på redere og forsikringsforhold.

Endringer i den internasjonale brannsikkerhetskoden

Brannen om bord på MS Scandinave Star har reist mange spørsmål angående brannsikkerhet og evakueringsprosedyrer om bord på passasjerskip. I 1992 ble FSS-koden (International Code for Fire Safety Systems), en serie internasjonale traktater samlet av Den internasjonale sjøfartsorganisasjonen i SOLAS-konvensjonen som tar sikte på å redusere brannrisiko og forbedre beredskapen om bord på skip, endret.

Dette er ikke den første katastrofen i det 20. århundre som har gitt opphav til modifikasjoner; en rekke andre høyprofilerte hendelser som dateres tilbake til forliset av RMS Titanic i 1912 har også resultert i endringer i koden.

Skipets liv etter katastrofen

Etter brannen ble den skadede MS Scandinave Star tauet til en havn i København. Etter flere måneder i Danmark ble han deretter overført til Southampton hvor han ble i nesten fire år.

Hun ble til slutt renovert og tatt i bruk mellom 1994 og 2004. Hun var registrert hos ulike selskaper rundt om i verden og opererte hovedsakelig som et charterskip i Middelhavet og deretter Karibien.

Den 14. mai 2004, med sitt endelige navn, Regal V, ankom den til Alang, Gujarat i India. Kort tid etter ble den brutt opp og solgt for skrot.

Jakob Larsen

Sosiale medier-narkoman. Frilanstenker. Hipstervennlig alkoholfan. Popkulturnerd

Legg att eit svar

Epostadressa di blir ikkje synleg. Påkravde felt er merka *