Utvalgte retninger: oppmerksomhet til mennesker, profesjonalitet og teknologi

Før oppstart av gjennomføringen av prosjektene støttet av «Norway Grants»-midlene, vurderte representantene for den litauiske og norske rettsforvaltningen på en ansvarlig måte hvilke av problemene i rettssystemet som skulle løses ved hjelp av internasjonal støtte. Tiden som tok til å gjennomføre endringene var kort – tre år – og budsjettet var begrenset. Det var åpenbart at ikke alle problemer kunne løses. Etter lange diskusjoner og debatter ble det besluttet å satse på å øke kompetansen til personer som arbeider i rettssystemet og øke den psykiske og fysiske sikkerheten i domstolene, og målet om å fremskynde saksbehandlingen ved bruk av informasjonsteknologi.

«Beslutningene som ble tatt for 4 år siden var riktige og dette er den største suksessen med dette samarbeidet. Offentlig tillit til domstolene i 2012 nådde bare 12 prosent. («Vilmorus»-forskning), folk var misfornøyd med arbeidet til dommere og domstolsansatte, kvaliteten på tjenesten og oppmerksomheten til ofre og vitner var minimal.

Domstolene jobbet fortsatt med informasjonssystemet som ble opprettet for et tiår siden, og utvekslet papirdokumenter med andre institusjoner, noe som forlenget rettsprosessen og forårsaket misnøye blant partene i prosessen, sier Reda Molienė, direktør i Domstolsverket.

Etter å ha utarbeidet tre prosjekter til en verdi av 8 millioner euro og en liste over aktiviteter bestående av 50 forskjellige aktiviteter, startet det norske og litauiske teamet arbeidet.

Hver dag er viktig

Tre ambisiøse prosjekter ble gjennomført av et team på 10 personer, som krevde ansvarlig planlegging, rask respons på endringer og mestring av alle nye utfordringer. Lederne identifiserer offentlige anskaffelser og de kompliserte prosedyrene som følger med dem som en av de største utfordringene i prosjektet.

«I løpet av tre år gjennomførte vi mer enn 50 offentlige anskaffelser av opplæring, seminarer, praksisplasser, publikasjoner, reklameverktøy, informasjonsteknologiutstyr og andre varer og tjenester. Hvert kjøp ble ledsaget av en rekke justeringer, kontroller og oppgjør,» sier Ramunė Majauskaitė, lederen av et av prosjektene.

«De tok mye tid, ofte på bekostning av tiden som ble avsatt til gjennomføring av aktiviteter, så hver dag og noen ganger til og med minutt var viktig i dette prosjektet,» legger R. Majauskaitė til.

Konkurransen fra leverandører av informasjonsteknologi eller sikkerhetstiltak er høy i Litauen, derfor var forberedelse til kjøp et spesielt ansvarlig og nøye arbeid, med sikte på å gjennomføre alle prosedyrer så smidig som mulig, unngå klager og ikke stoppe gjennomføringen av aktiviteter. Etter at anskaffelsesfasen var over brøt det ut aktivitet.

Resultatene er for både domstolene og publikum

Frivillige i litauiske domstoler, klare til å yte bistand til ofre for forbrytelser og vitner, dommere som kommenterer og forklarer sine avgjørelser på TV-skjermer, rettsansatte som er spente og vet hvordan de skal kommunisere med rettsbesøkende som ikke alltid er i positivt humør, steder der mistenkte blir avhørt fra jernstenger til glassvegger, informasjonspublikasjoner for vitner og frivillige, det elektroniske dokumentutvekslingssystemet som erstattet fjellene av papirdokumenter som kreves av domstolene er bare en del av tiltakene iverksatt av de ansatte i litauiske og norske domstolsadministrasjoner i løpet av tre år.

«Jeg tror at kanskje den største fordelen med dette prosjektet er den endrede holdningen til dommere og rettsansatte til rettens arbeid og deltakerne i prosessen. Under spesialpsykologisk opplæring har mer enn 500 dommere studert følelsene og følelsene som kriminalitet opplever. ofre under simuleringer, vurdert deres muligheter til å vitne, innså hvor mye stress og angst ofre opplever i domstolene under avhør», – Reda Molienė, direktør i Domstolsverket, vurderer fordelene med prosjektet.

Det moderniserte informasjonssystemet til domstolene og dets integrasjon med informasjonssystemene til registersenteret, den litauiske advokatforeningen og andre institusjoner, for raskt å utveksle informasjon og dokumenter, bidro betydelig til å fremskynde arbeidet til domstolene – antallet saker som har vært til behandling i mer enn 6 måneder, gikk ned med nesten 2 tusen per år.

I løpet av tre år deltok over 5000 mennesker på treningene som ble arrangert med midler fra Norway Grants-prosjekter. representanter for rettssystemet, som lærte å snakke offentlig, kommentere avgjørelser, motivere avgjørelser og høykvalitets opptak av dem, rettsmekling, forbedret sin kunnskap innen kvalitetsstyring, service, psykologisk støtte og andre områder.

Litauisk erfaring for nordmenn

– Jeg håper at vi i den nye perioden med Norway Grants vil kunne samarbeide like produktivt og glede oss over resultatene som er oppnådd om noen år, sier Audun Hognes, representant for Domstolsverket, og understreker at den nye fasen av Norway Grants-fondet. planlegging nærmer seg, hvor det forventes , vil Litauen også delta aktivt.

Representanten for Norge bemerker at under gjennomføringen av prosjektet var målet ikke bare å forbedre det litauiske rettssystemet – Norge lærte også av den gode erfaringen. «Etter å ha fått vite at litauiske domstoler klarte å forlate papirprotokoller og begynne å bruke lydopptaksutstyr, bestemte vi oss for å overføre denne erfaringen til Norge», nevnte A. Hognes et av eksemplene. De ansatte i den norske rettsforvaltningen identifiserte også deltakelse i prosjektet som en mulighet til å strekke seg: både i ekspertkonsultasjoner og i daglige aktiviteter. «Når du lærer andre, må du alltid være et godt eksempel,» sa A. Hognes.