Regjeringen i Oslo trakk ut 6,7 milliarder norske kroner fra spesialfondet, altså 781 millioner dollar, meldte Wall Street Journal. Dette er mye mer enn utbetalingen av 4,9 milliarder kroner som regjeringen til statsminister Erna Solberg har anslått for hele året 2016. På grunn av oljekrasjen strekker Norge seg inn i reservene for første gang i historien.

Etter 20 år med sparing har kongeriket 826 milliarder dollar samlet i et fond finansiert av inntekt fra salg av råolje. Frigjøringen av disse pengene er et trekk uten sidestykke. Så langt har ingen finansminister bestemt seg for å bruke reservene.

– Som følge av drastisk lave oljepriser falt budsjettinntektene fra gass og oljeforekomster dramatisk og for første gang på lenge var de lavere enn nasjonalbudsjettunderskuddet – bekreftet statssekretæren i Finansdepartementet Paal Bjørnestad, sitert av AFP. Så langt har regjeringen i snitt pumpet inn nesten 200 milliarder kroner i fondet årlig.

Den ble opprettet i 1996 og var ment å gi beskyttelse for fremtidige generasjoner nordmenn i tilfelle en regnværsdag. Dette skulle imidlertid først komme når forekomstene av råstoffet som ga riket rikdom var oppbrukt. Imidlertid kom Armageddon raskere enn forventet. Verdien av ett fat falt fra rundt 100 dollar til rundt 36,60 dollar fatet. Dette har rammet økonomien i Skandinavias rikeste land – spesielt siden overskudd fra råvarer utgjør en femtedel av landets BNP.

Sjekk gjeldende oljepriser

– Dette landet har spart penger fra olje- og gassektoren i årevis til et spesielt investeringsfond – minner Grzegorz Maziak, en e-bensinekspert, i et intervju med money.pl. – Det er en «myk pute». Spørsmålet er bare om og hvor dypt regjeringen vil bestemme seg for å strekke seg ned i denne «redningslommen».

Som det økonomiske avisen «Dagens Næringsliv» advarte i slutten av januar, basert på beregninger fra Finansdepartementet, kan Norge miste inntil to tredjedeler av formuen dersom prisene på svart gull holder seg på dagens nivå.

Effektene begynner allerede å merkes ikke bare av gruveindustrien, som sysselsetter cirka 250 000 mennesker, men også av relaterte norske universiteter, samt tjeneste- og utstyrsleverandører. Krisen merkes også av banksektoren. Permitteringer og kutt i drivstoffindustrien, som også rammet innenlandske Statoil, betyr også lavere finansflyt og nedgang i mengden av eiendeler i bankene – advarer representanter for den norske Nordea-banken.

Listen over rikets problemer inkluderer økende arbeidsledighet. Sammenlignet med nivået i november 2014 økte det med hele 25 prosent. Mens arbeidsledigheten ved utgangen av 2014 var 3,7 prosent, var den ved utgangen av 2015 4,6 prosent. Selv om den fortsatt er en av de laveste i Europa, bekymrer den økende trenden analytikere. Spesielt siden dette er den høyeste satsen for dette landet på minst 12 år.

– Krisen kom tidligere enn forventet. Fondet vil imidlertid fortsatt bli forsynt, beroliger statsråd Bjørnestad i Wall Street Journal.