Norge og Russland har blitt enige om fiskekvoter i Barentshavet for 2023, meldte Oslo, et sjeldent tegn på forståelse i en kontekst med akutte spenninger på grunn av krigen i Ukraina. «Det er bra at vi har fått til en fiskeavtale med Russland til tross for den ekstraordinære situasjonen vi befinner oss i», understreket den norske fiskeriminister Bjørnar Skjaeran, sitert i en pressemelding tirsdag.

Siden 1976, under en avtale inngått midt under den kalde krigen og ansett som eksemplarisk, har Norge, NATO-medlem og Russland blitt enige om fangstkvoter for flere arter i Barentshavet, som er hjemsted for en verdifull bestand av torsk. . For ikke å sette denne avtalen i fare, har det skandinaviske landet avviket litt fra de europeiske sanksjonene som ble vedtatt mot Moskva etter invasjonen av Ukraina, og lagt til et forbud for russiske skip fra å losse i havnene, med unntak av fiskefartøyer. For å hindre Russland i å bruke dette unntaket til å omgå handelssanksjoner, varslet Oslo tidlig i oktober en innstramming av reglene, som begrenser til tre havner hvor russiske skip kan losse fangstene sine, samt en systematisk inspeksjon av skipene. Som et tegn på den eksepsjonelle situasjonen ble forhandlinger mellom begge land om kvoter gjennomført gjennom digitale kanaler.

Les ogsåMellom Norge, Sverige eller Finland: hvor skal du dra for å oppdage nordlyset i Lappland?

I en tweet kalte statsminister Jonas Gahr Støre avtalen «aviktig i en vanskelig tid med krigen i Ukraina«.»Avtalen tydeliggjør kvoter og garanterer bærekraftig maritim forvaltning i nordområdene. Vi overvåker den største bestanden av torsk og andre arter i Barentshavet», gratulerte han seg selv. Kunngjøringen av avtalen kom samme dag som norske myndigheter meldte om arrestasjonen av en angivelig russisk spion, en ulovlig agent ifølge norsk kontraetterretning som opererte under dekke av en brasiliansk etterforsker.