En «ny kald krig» har tatt tak i forholdet mellom Russland og de andre sirkumpolare landene og Finland må redefinere sin arktiske strategi langs nye linjer, ifølge en rapport bestilt av den finske statsministerens kontor.

Fremtiden for utveksling og samarbeid mellom Russland og andre arktiske land er fortsatt uklar, men en ting er sikkert, » det blir ingen tilbakevending til førkrigstidens virkelighet», skriver vi fra første stund.

Dokumentet understreker behovet for å opprettholde kommunikasjonskanaler og å jobbe med visse fellesprosjekter med russerne, siden landene er naboer og alltid vil være en del av Arktis. Halvparten av det arktiske rommet er på russisk territorium, minner forfatterne om 85 siders rapportutgitt denne uken, inkludert et 7-siders sammendrag ble produsert på engelsk.

Finland, som har en 1340 km lang grense til Russland, må samarbeide om praktiske spørsmål uten noen gang å sette sin sikkerhet i fare og uten å skape avhengigheter som kan være skadelige på lang sikt, heter det i dokumentet. Den er signert av forskere fra Arktisk senter ved Universitetet i Lappland, i samarbeid med firmaet Gaia Consulting Oy og det finske utenrikspolitiske instituttet.

Selv om den gjensidige tilliten brytes, er Russland fortsatt undertegnet av bindende internasjonale avtaler, som traktaten om forbudet mot kommersielt fiske i høyarktis eller Paris GHG-avtalen, nevner dokumentet, som krever minimalt med samarbeid på internasjonalt nivå.

Klimaendringer og grønn omstilling

Dokumentet insisterer på behovet for å fortsette arbeidet og fremme saker i Arktisk råd, selv om det i det vesentlige har vært satt på pause siden vestlige land sanksjonerte Russland etter invasjonen av Ukraina.

«I dette forumet er Finland heldig som spiller en meningsfull rolle og har en sterk stemme i mange viktige spørsmål, som miljø- og klimabeskyttelse, bærekraftig utvikling og katastrofeberedskap. nødsituasjon», skrives det.

Men » lammelsen av internasjonalt samarbeid og forskning i den arktiske regionen er spesielt problematisk. Mange tiltak knyttet til arktisk bærekraft krever et bredt internasjonalt og regionalt samarbeid, da natur og miljø ikke stopper ved landegrensene. Suspensjonen av forskningssamarbeidet med Russland skaper også kunnskapshull om klimaendringer i Arktis, beklager forfatterne.

Denne tilstanden siden krigen mot Ukraina er også problematisk for energiomstillingen og gradvis utskifting av fossilt brensel. Finland må fordoble innsatsen med sine allierte, og det er ikke bare et miljøspørsmål: Det er også spørsmål om energisuverenitet og nasjonal sikkerhet her, minnes det.

Urfolksfora

Organisasjoner som representerer urfolk i Arktis, først og fremst samene i Finland og Russland, lider også under usikkerheten krigen forårsaket.

«Det er nå en stor avgrunn i aktivitetene til urfolk fordi ledelsen av den russiske organisasjonen av urfolk i Arktis [RAIPON] støtter krigen, og dessuten er det samer, inuitter og aleuter involvert i Arktisk råd som også bor på russisk territorium», påpekes det i dokumentet. Dersom Arktisk råd skulle opphøre, vil det være nødvendig å finne en annen måte å utøve dette samarbeidet på og opprettholde maksimal aktivitet, legges det til.

Finland må også undre seg over fremtiden til et regionalt forum som Barentssamarbeidet, som samler de nordiske landene og EU-kommisjonen, men som Russland har vært ekskludert fra siden invasjonen av Ukraina. Kanskje det ville være nødvendig å revidere samarbeidsmekanismene i Nord-Europa, spesielt mellom de nordiske landene, argumenterte han.

Arktisk sikkerhet

Til slutt, Finlands avgjørelse å bli medlem av den nordatlantiske traktatorganisasjonen (NATO), sammen med Sverige, øker behovet for arktisk sikkerhetsforskning betydelig. «ESom et sannsynlig medlem av NATO er det i Finlands interesse å utvikle en arktisk strategi for NATO», fortsetter rapporten.

Finland må også understreke viktigheten av problemene som berører Arktis med myndighetene i EU, som kan ta over fra fora som Arktisk Råd som nå er mindre effektive.

«Den europeiske union er et viktig verktøy for Finlands arktiske mål. EU har programmer, nettverk og midler for grenseoverskridende samarbeid og aktiviteter på mange områder. […] EU-programmer kan kanalisere støtte til grenseregioner som er berørt av sammenbruddet i samarbeidet mellom Russland og vestlige land, hevdes det.

Oppsummert må Finlands arktiske politikk forbli fleksibel, ifølge forfatterne av rapporten, fordi Russland er uforutsigbart og en overraskende beslutning kan inntreffe når som helst, som krever en smidig og rask respons.

«Finland må være i stand til å opprettholde en forståelse av Russlands arktiske områder under nye omstendigheter. Oppdatert informasjon er spesielt viktig for å sikre klimaresistens og bærekraftig utvikling i Arktis. »