De største nasjonale formuesfondene: hvordan investerer verden sparepengene sine?

De siste tiårene har nasjonale formuesfond dukket opp blant verdens største investorer. Deres oppgave er å investere statlige sparepenger for fremtidige generasjoner. Hvilke land har akkumulert mest av dem, og hvordan investerer de dem?

Nasjonale formuesfond drives av flere dusin land rundt om i verden, inkludert Norge, Kina, Saudi-Arabia, Australia, Kuwait, Singapore, Qatar og til og med Russland. Dette er spesielle institusjoner etablert for å multiplisere økonomiske overskudd akkumulert av stater. Den største nasjonalformuen kommer fra utvinning av naturressurser. Overskudd fra salg av olje, gass, kobber eller edle metaller går ikke helt til private lommer, men bidrar i stedet til budsjettet til offentlige investeringsfond.

Sammenlign onlineinnskudd fra over 30 banker. Gjeldende plasseringsrangeringer

Fondenes viktigste rolle eiendeler nasjonalt mål er å sikre økonomien til fremtidige generasjoner når nåværende kilder til velstand (f.eks. naturressurser) slutter å gi store overskudd.

Det største nasjonale formuesfondet i verden drives av Norge. Statens pensjonskasse tilføres inntekter fra oljeproduksjon, som den primært investerer i utlandet. Dens internasjonale eiendeler er verdt omtrent 900 milliarder dollar. Dette offentlige fondet er også den største aksjonæren i norske offentlige selskaper og et av de største på det europeiske markedet. I Polen har den aksjer i selskaper som PKP Cargo, Kęty, Apator, Ciech og WorkService.

Hvordan investeres det norske samfunnets sparepenger?

For det første er det store flertallet av midlene ikke investert i Norge, men i utlandet av fondets globale arm. For det andre deler ledere seg penger mellom aksjer, obligasjoner og eiendom i misligholdsandeler på 65 %, 30 % og 5 %. Dette betyr at de først og fremst fokuserer på deltakelse i overskuddet til bedrifter rundt om i verden, og sekundært på permanente inntekter fra gjeldspapirer og utleie. Fondet investerer i både børsnoterte og private selskaper.

Mange andre nasjonale formuesfond opererer på samme måte, f.eks. Australian Australian Future Fund eller Tamasek Holdings, som investerer sparepengene til innbyggere i Singapore. De fokuserer først og fremst på å investere i potensielle bedrifter utenfor landet. Takket være deres store kapitalbase og stabiliteten til innkommende midler, er de i stand til å ta store mengder risiko i håp om fortjeneste i fremtiden.

De største nasjonale formuesfondene

Fondets navn

Land

Totale eiendeler (milliarder USD)

Hovedkilden til kapital

Statens pensjonsfond – Utland

Norge

893

Petroleum

Abu Dhabi Investment Authority

De forente arabiske emirater – Abu Dhabi

773

Petroleum

SAMA Foreign Holdings

Saudi-Arabia

757

Petroleum

China Investment Corporation

Kina

652

handel

SAFE investeringsselskap

Kina

568

handel

Kilde: Sovereign Wealth Fund Institute

Nasjonale formuesfond var en av de viktigste kapitalkildene under den siste finanskrisen. Da de fleste investorer ønsket å selge aksjene sine i panikk og konvertere dem til kontanter, kjøpte nasjonale fond verdipapirer til spottpriser, og overtar risikoen. Nylig investerte det malaysiske nasjonale fondet Khazanah Nasional i det urolige Malaysian Airlines, og tok på seg oppgaven med å snu selskapet tilbake på rett spor.

Nasjonale formuesfond er også involvert i å investere i utviklingsregioner i verden. Kinesiske sparepenger finansierer for eksempel viktige infrastruktur- og industriprosjekter i Afrika, mindre velstående regioner i Asia og Russland.

Hvor du vil spare mest, dvs. gjeldende rangering av bankinnskudd

Finnes det noe som et nasjonalt formuesfond i Polen?

Ikke for øyeblikket. Det er heller ingen planer eller engang offentlig debatt om å sikre økonomien til fremtidige generasjoner gjennom en bred portefølje av investeringer rundt om i verden. Dessuten er både rollen til Det demografiske reservefondet og de åpne pensjonsfondene, som er nærmest konseptet om et nasjonalt formuesfond, for tiden begrenset i stedet for å utvikles. Det er også lite snakk om hvordan man kan investere overskudd fra kobberutvinning eller i fremtiden utvinning av skifergass for fremtidige generasjoner. I så måte har Polen fortsatt mye å ta igjen sammenlignet med land som har drevet profesjonelle nasjonale formuesfond i mange år og har en klar politikk for offentlig sparing.

Jakob Larsen

Sosiale medier-narkoman. Frilanstenker. Hipstervennlig alkoholfan. Popkulturnerd

Legg att eit svar

Epostadressa di blir ikkje synleg. Påkravde felt er merka *