Utvisningen av den polske konsulen Sławomir Kowalski fra Norge fremhever viktige trekk ved den praktiske funksjonen til det norske barnevernssystemet.

Det norske UD hevder at konsul Kowalski kom med trusler og noen ganger til og med var brutal mot offentlige tjenestemenn. Imidlertid bør polske innbyggere vite at kilden til disse anklagene er ansatte i Barnevernet (bokstavelig oversatt betyr dette navnet Kontoret for beskyttelse av barn). Ingenting, verken i Hamar-videoen eller i andre materialer, bekrefter på noen måte påstandene mot Dr. Kowalski.

Les også: Utenlandske barnetrygd i hjemlandet, ikke bare for ansatte – EU-domstolens dom

Lignende anklager kommer ofte fra Barnevernet-ansatte mot foreldre. I noen tilfeller opptrådte foreldrene fornuftig og registrerte alt som fant sted. Takket være dette kunne de bevise at de selv ikke viste engang et snev av nervøsitet, og at de som kom med truslene var Barnevernet-ansatte!

Personer ansatt ved Barnevernet er vanligvis sterkt imot at noen skal være vitne til hvordan de behandler foreldre og barn. De ber utenforstående om å forlate, og bruker slike situasjoner mot foreldre hvis de bestemmer seg for å offentliggjøre saken. Domstolene gjentar Barnevernets argumenter om at offentliggjøring av saken er til skade for barnets beste. I virkeligheten er det imidlertid i de fleste tilfeller bra for et barn hvis foreldre offentlig kan bevise at de elsker dem og gjør alt som står i deres makt for å få dem fri og hjem igjen, og det som er dårlig kommer fra Barnevernet.