Ti år etter norgeshistoriens blodigste angrep ønsker overlevende fra Utøya-massakren å gjøre opp med den høyreekstreme ideologien som kostet 77 uskyldige livet den dagen.

Øya har fått en makeover. Dens trebygninger har blitt renovert. Elevene går langs dens grønne stier i et frydefullt brøl. Men kulehullene i de bevarte veggene og minnesmerket som ble reist i en lysning er vitnesbyrd om dramatikken som utspilte seg der.

22. juli 2011 skjøt Anders Behring Breivik, forkledd som politimann, i mer enn en time på en Arbeiderungdoms sommerleir. Det etterlot 69 døde, de fleste av dem tenåringer. Tidligere detonerte nynazister en bombe nær regjeringens hovedkvarter i Oslo, og drepte ytterligere åtte mennesker.

Norge scorer denne 10. torsdag^min smertefullt jubileum: muligheten, håper overlevende, til å sprenge abscessen.

«Hvordan er det mulig at unge hvite mennesker som vokste opp som oss i Norge, som gikk på de samme skolene og bodde i de samme nabolagene, utviklet så ekstreme synspunkter at de tror de har lisens til å drepe? Vi klarte ikke å debattere denne saken, beklager Astrid Eide Hoem.

Hun var 16 da hun, fanget sammen med hundrevis av andre ungdommer på Utøya, trodde at tiden var inne. «Jeg elsker deg mer enn noe annet på jorden. Ikke ring meg. «Dere er de beste foreldrene i verden,» skrev hun, gjemt på en klippe, i en avskjeds-SMS til foreldrene. I løpet av de neste to ukene visste jeg ikke lenger hvilke kameraters begravelser jeg skulle delta på, det var så mange.

Et veldig politisk drap

Etter å ha blitt leder i Arbeiderungdom (AUF), beklager hun nå at selv om drapsmannen ble dømt til maksimumsstraffen (21 års fengsel, kan forlenges på ubestemt tid), har Norge fortsatt ikke sonet de dommene som motiverte ham.

– Vi diskuterte nødetatenes manglende beredskap, antall politi vi burde ha på gata, antall helikoptre, minnesmerker, Breiviks psykiske helse… Men vi diskuterte ikke «den politiske ideologien bak dette». «,» sa hun. Hovedløsningen for å beskytte deg selv er den som kommer foran politiets barrierer, det er forebygging av radikalisering,» argumenterer hun.

Norge var imidlertid nok en gang i sorg etter et høyreekstreme angrep i august 2019. Etter rasistisk skyting mot sin adopterte halvsøster av asiatisk opprinnelse, skjøt Philip Manshaus mot en moské ved Oslo, men ble ikke alvorlig skadet før han ble undertrykt av trofast.

– At det er folk som fortsatt deler Breiviks ideer, at vi har hatt nok et terrorangrep i Norge begått av en som er dypt inspirert av Breivik, viser at vi ikke har klart å ta tak i det politiske aspektet ved angrepet, understreker Elin L’Estrange, som slapp unna Utøya svømming.

«I USA, New Zealand og mange andre land har det vært angrep direkte inspirert av Breivik. Det er en internasjonal bevegelse som vi må ta på alvor, noe som er farlig, sa den unge kvinnen.

høyreekstremisme

På Utøya, som i Oslo, hvor det var en venstrekoalisjon ledet av Jens Stoltenberg (nå leder av NATO), hadde Breivik bevisst siktet Arbeiderpartiet. Han kritiserte denne historisk dominerende kraften i landet for å gi grunnlaget for en multikulturalisme som han avskyr.

Siden den gang har gårsdagens ofre blitt anklaget for å utnytte tragedien når de ønsket å debattere dens ideologiske røtter og fordømme den noen ganger provoserende anti-innvandringsretorikken til den populistiske høyresiden. Ikke rør ytringsfriheten, ble de fortalt.

At det er mennesker som fortsatt deler Breiviks ideer, at vi har hatt nok et terrorangrep i Norge begått av en person dypt inspirert av Breivik, viser at vi har unnlatt å ta opp politikken med sekundære angrep

– Det var AUF som fikk munnkurv etter 22. juli, sier journalist og tidligere venstrenestleder Snorre Valen, forfatter av boken. Kartet over Utøya. «På den norske politiske scenen har troll fått plass i solen», skrev han i en kronikk.

Godt posisjonert for å gjenvinne makten etter lovvalget 13. september, har Arbeiderpartiet forpliktet seg, på forespørsel fra sin ungdomsfløy, til å opprette en kommisjon for å undersøke radikaliseringsmekanismene.

– Vi snakker ofte om islamistisk terrorisme, som også er viktig, understreker Astrid Eide Hoem. Men det er rart at vi bruker så mye tid på å snakke om det i Norge når det som har krevd liv her de siste 10 årene er høyreekstremisme. »

For å se på video