«En, to, tre, fire…» – sjetteklassingen Salomeja Paulauskaitė teller sine litauiske klassekamerater som går på barneskolen på en lys mellomnorsk dialekt.

Det er mer frihet her, vi leker og går i skogen.

Den teller opptil åtte, og hele skolen har 25 barn som har litauisk som morsmål. Det betyr at nesten halvparten av elevene på den nye skolen snakker et språk som bare én annen nordmann forstår.

Ytterøy tilhører Levanger kommune. Du kan komme dit med ferge, noe mange litauere som søkte arbeid her gjorde. Befolkningen på øya økte fra 500 til 600.

«Det er fint og trygt her for meg. Øya er liten, men størrelsen er nok. I Litauen var jeg ofte sjenert for å gå ut. Jeg bodde i en ganske stor by med skumle mennesker. Det er mer frihet her, vi leker og gå i skogen», sier elleveåringen.

Lær nye ting av litauere

Runar Nøst studerer i likhet med Salomeja i sjette klasse. Han synes det er kult at halvparten av elevene i klassen er litauere, og den andre halvparten er lokale innbyggere i Triondelag.

«Det er interessant å lære hvordan undervisning holdes i hjembyen deres. I tillegg lærte jeg litt litauisk, noe som er veldig interessant,» sier Runaras.

Sjetteklassingen nevner også ny kulinarisk kunnskap.

«Vi ble kjent med mange retter fra landet deres. Uansett, favorittkaken min er litauisk,» smiler Runaras.

Oddrun Laugsand, direktør ved Iteriojas skole, sier at forbindelsen med litauere og deres kultur tas på alvor.

– Noen få av dem jobber på skolen, og vi tar hensyn til språklige utfordringer. I tillegg, når driften av kyllingforedlingsbedriften lykkes, vinner alle innbyggerne på øya, sier direktør O.Laugsand.

Vi ønsker imidlertid å bli enda bedre kjent med den litauiske kulturen, så i mai skal hele skolelaget til Litauen.

– Vi ønsker imidlertid å bli enda bedre kjent med den litauiske kulturen, så i mai skal hele skolelaget til Litauen. Der skal vi blant annet bli nærmere kjent med det litauiske utdanningssystemet, sier skoledirektøren. .

Avhenger av kyllingforedlingsselskapet

Ytterøykylling AS er den største arbeidsgiveren på øya. Av 100 fabrikkarbeidere er 80 litauere.

– Dette er definitivt det største næringsselskapet på øya, så med det følger ansvar, sier bedriftsdirektør Lasse Kjønstad.

— Vi forstår at uten Ytterøykylling AS ville øya vært ganske tom, og det kan vi ikke se bort fra.

Arbeidsinnvandring er påkrevd

Litauere fra Iteriojas ankom øya de siste ti årene. Behovet for fabrikkarbeid har lokket folk inn i jobber som nordmenn ikke lenger er villige til å ta. Reidar Almås er seniorforsker ved Bygde- og regionforskningsinstituttet Ruralis, tidligere Norsk senter for bygdeforskning, og professor emeritus ved Trondheim teknisk-naturvitenskapelige universitet. Han mener at arbeidsinnvandring redder landsbyene, i hvert fall midlertidig.

«Ikke alle landsbyer kan skryte av å ha en stor fabrikk som sysselsetter mange mennesker. Jeg vil ikke trekke til en generell konklusjon, men jeg tror det er tatt smarte beslutninger på Iterioi når det gjelder rekruttering og integrering av folk. Iterio og andre områder med kyllingforedlings- eller fiskebedrifter overlever nettopp på grunn av arbeidsinnvandring, sier Reidar Almås.

Det gjenstår å se om litauere fortsetter å flytte til Iterioja. I følge SSB har man ikke sett en så lav prosentvis vekst av innvandrere som i 2017 på 20 år. Dette skyldtes blant annet konjunkturnedgangen og nedgang i antall asylsøkere.

Oversatt fra norsk av studenter ved VU Scandinavian Studies Center

Kilde: NRK Trøndelag