Antony Blinken bekrefter amerikansk støtte til Ukraina

USA og dets allierte vil fortsette å støtte Ukraina, insisterte den amerikanske utenriksministeren Antony Blinken denne onsdagen fra NATOs hovedkvarter i Brussel: «Vi må fortsette å støtte Ukraina og vi vil gjøre det», sa han under en pressekonferanse.

Et Ukraina innenfor sine 1991-grenser: Kiev bekrefter sine mål med NATO

Ukraina «vil ikke gi etter», for seg selv og for sikkerheten til hele Atlanterhavsalliansen, sa Ukrainas utenriksminister Dmytro Kuleba til NATO onsdag. «Vi må fortsette å kjempe,» sa han.

«Vårt strategiske mål», et Ukraina innenfor sine 1991-grenser, også inkludert Krim annektert av Moskva i 2014, «forblir uendret», la han til pressen ved Alliansens hovedkvarter i Brussel før et møte i Ukraina-NATO-rådet. Ikke bare står Ukrainas sikkerhet på spill, men også «sikkerheten til hele den euro-atlantiske regionen», understreket han.

«Vi ber deg ikke om å ofre livene dine»

Dmytro Kuleba husket også at Ukraina ikke ba om en forpliktelse fra amerikanerne eller europeerne på slagmarken, men om deres hjelp til å slå Russland. «Vår avtale er veldig enkel: du gir oss det vi trenger, og vi fortsetter kampen. Vi ber deg ikke om å ofre livet ditt, sa han.

Ukraina krever mer våpen og ammunisjon for å kunne seire på slagmarken der frontlinjene knapt har beveget seg på flere uker. Men ytterligere bistand fra USA er blokkert i den amerikanske kongressen, på grunn av motviljen til visse republikanske folkevalgte, og europeerne er motvillige til å betale mer for å hjelpe Kiev.

Utlendinger kan snart bli underlagt en «lojalitetsavtale» når de reiser til Russland

Det russiske innenriksdepartementet jobber med en forpliktelse for utlendinger som reiser til Russland til å signere en «lojalitetsavtale» som forbyr dem fra å kritisere Kremls politikk, midt under undertrykkelse av dissidente stemmer siden offensiven i Ukraina. Det offentlige nyhetsbyrået TASS antydet onsdag at det hadde fått tilgang til et lovutkast om dette utarbeidet av departementet.

I følge dette dokumentet, konsultert av TASS, vil en utenlandsk statsborger som signerer denne avtalen ikke ha rett under oppholdet til å «miskreditere, i noen form, Russlands utenriks- og interne politikk».

Det vil også være forbudt å «misbruke retten til informasjonsfrihet, inkludert ved å spre informasjon som tar sikte på å forkleine eller fornekte viktige moralske verdier nedfelt i Grunnloven.» Disse «verdiene» som ikke skal kritiseres, gjelder spesielt «ideen om ekteskap som foreningen mellom en mann og en kvinne» (nedsatt i grunnloven siden 2020).

For Ukraina, den umulige forhandlingen med Putins Russland

Da det ble holdt samtaler i de første dagene av Russlands invasjon av Ukraina, tok det mindre enn en time før ukrainerne innså at Kreml bare lot som de forhandlet. Siden den gang har denne overbevisningen bare styrket seg. Det må sies at Russland hadde sendt andre kniver for å diskutere den mest alvorlige konflikten i Europa siden 1945: Vladimir Medinski, en tidligere kulturminister med et rykte som er plaget av en plagiatskandale, og Leonid Sloutski, en anklaget nasjonalistisk parlamentariker for seksuell trakassering.

Et russisk nattangrep motarbeidet av det ukrainske forsvaret

Det ukrainske flyvåpenet kunngjorde onsdag at det hadde skutt ned 21 droner under nattlige luftangrep lansert av Russland. «Totalt involverte angrepene 21 Shahed-136/131-droner og tre Kh-59-missiler,» sa hun på sosiale medier, og hevdet å ha skutt ned alle dronene og to av missilene.

Amerikaner fengslet i Russland Paul Whelan angrep i fengsel

Den tidligere amerikanske marinesoldaten Paul Whelan (53), fengslet for spionasje siden 2018 i Russland, ble «truffet i ansiktet» av en av de andre innsatte i straffekolonien hans, sa familien hans. Hun bekymrer seg for at nasjonaliteten hans gjør ham til «et mål». Paul Whelan soner en fengselsstraff på 16 år i en sak han og Washington anser som oppdiktet. «Paul er et mål fordi han er amerikansk, og anti-amerikansk tro er ikke uvanlig blant andre fanger,» sa broren David Whelan.

I Washington sa en talsperson for utenriksdepartementet at USA var «bekymret» av kunngjøringen om dette angrepet og at den amerikanske ambassaden i Moskva hadde kontaktet Paul Whelan på telefon. «Vi ber Russland om å sikre sikkerheten til Paul Whelan og alle internerte amerikanske borgere,» la talspersonen til.

Ti nordeuropeiske land for å øke sin militære tilstedeværelse i Østersjøen

Ti nordeuropeiske land medlemmer av Joint Expeditionary Force (JEF) har bestemt seg for å aktivere en «forsvarsklausul» som sørger for utplassering av ytterligere militære ressurser for å beskytte undervannsinfrastruktur i Østersjøen. «Dette inkluderer maritime og luftkapasiteter som vil bli utplassert i hjertet av JEF-regionen, og utgjør et militært bidrag til beskyttelse av viktig undervannsinfrastruktur,» sa forsvarsministrene til de ti landene i en uttalelse. etter et møte.

«Dette er første gang en forsvarsklausul har blitt aktivert av JEF,» forklarte de, og indikerte at disse aktivitetene ville begynne «i begynnelsen av desember.» JEF er en koalisjon av 10 land ledet av Storbritannia, og inkludert Danmark, Estland, Finland, Island, Latvia, Litauen, Nederland, Norge og Sverige, tilknyttet operative forsvarsspørsmål i Nord-Europa.

– Dette handler om maritim overvåking, rundt tjue krigsskip vil bli utplassert i Østersjøen, men også i områder av Nord-Atlanteren for å ta hensyn til sikkerhetssituasjonen og bedre beskytte viktig undervannsinfrastruktur, sa den svenske forsvarsminister Pal Jonson på den offentlige kanalen SVT . Han understreket at det var et spørsmål om å konfrontere «en svært alvorlig sikkerhetssituasjon i verden, og spesielt i nabolaget vårt». «Vi må være i stand til å utføre denne typen operasjoner for å forsvare vår vitale infrastruktur, men også for å sende et signal til Russland,» la han til.

tirsdagens dag

Finn vår oppfølging av hendelsene den 28. november 2023.