JERUSALEM: Våpenhvilen mellom Israel og Hamas går inn på sin sjette dag onsdag med nok en forventet utveksling av israelske gisler for palestinske fanger, ettersom internasjonale meklere trapper opp innsatsen for å oppnå en mer varig våpenhvile.

«Et glimt av håp og menneskelighet midt i krigens mørke», ifølge FNs generalsekretær Antonio Guterres, bør forlengelsen av våpenhvilen i 48 timer, frem til 05:00 GMT torsdag, tillate løslatelse av 20 Hamas-gisler og 60 ekstra palestinske fanger, sa Qatar, hovedmekleren i forhandlingene.

Hver dag siden fredag ​​har Hamas løslatt rundt ti kvinner og barn som ble kidnappet under sitt blodige angrep 7. oktober i Israel, mot løslatelsen av tre ganger så mange palestinske fanger. Tolv gisler (ti israelere og to thaier) og tretti palestinske fanger ble løslatt igjen tirsdag kveld.

Våpenhvileavtalen, fremforhandlet med støtte også fra Egypt og USA, har allerede muliggjort løslatelsen av 60 israelske gisler og 180 palestinere fengslet i israelske fengsler.

21 utenlandske gisler, de fleste thaier bosatt i Israel, ble løslatt utenfor rammen av denne avtalen.

Israelske myndigheter estimerte til rundt 240 antall mennesker som ble kidnappet og ført til Gaza 7. oktober, under det enestående angrepet fra den palestinske islamistbevegelsen som kostet livet til rundt 1200 mennesker i Israel, de aller fleste sivile.

Seksten dager på glattcelle

Som gjengjeldelse lovet Israel å «utslette» Hamas, som startet sitt angrep fra Gazastripen, ubøyelig beleiret og bombardert det palestinske territoriet og startet en bakkeoffensiv 27. oktober.

Ifølge Hamas-regjeringen ble 14.854 mennesker, inkludert 6.150 under 18 år, drept i israelske angrep.

Få direkte vitnesbyrd har så langt filtrert gjennom leveforholdene til gislene i Gaza. Men bestemoren til Eitan Yahalomi, en 12-åring som ble løslatt mandag, sa at gutten ble holdt på isolasjon i 16 dager.

«De dagene han var alene var grusomme,» sa Esther Yaeli til det israelske nyhetsnettstedet Walla. «Nå virker Eitan veldig tilbaketrukket.»

Mr. Netanyahu lovet igjen tirsdag å «løslate alle gislene» til Hamas, klassifisert som en terrororganisasjon av USA, EU og Israel.

«Den israelske hæren er klar til å gjenoppta kampene. Vi utnytter pausedagene til å (…) styrke forberedelsene våre, sa den israelske stabssjefen Herzi Halevi.

På palestinsk side møtte gledesscener fangene som ble løslatt av Israel på Vestbredden.

I Øst-Jerusalem, okkupert og annektert av Israel, ble Ahmed Salaima, en 14 år gammel tidligere palestinsk internert, gjenforent med familien tirsdag kveld, ifølge AFP-bilder. Han er den yngste palestinske fangen som har blitt løslatt siden våpenhvilen trådte i kraft.

«Jeg vil aldri takke Gud nok for løslatelsen av sønnen min,» utbrøt faren hans, Nayef Salaima, som forklarte at han «mistet all kontakt» med ham da krigen begynte.

Meklerne er aktive

Bak kulissene jobber meklere med å forlenge våpenhvilen utover torsdag. USAs utenriksminister Antony Blinken er ventet tilbake til Israel og Vestbredden denne uken.

«Vårt hovedmål på dette tidspunktet, og vårt håp, er å oppnå en varig våpenhvile som vil føre til videre forhandlinger og til slutt en slutt på krigen,» sa Qatars utenriksminister Majed. Al Ansari.

«Men vi jobber med det vi har. Og det vi har er at vi kan forlenge (våpenhvilen) med én dag hver gang Hamas er i stand til å garantere løslatelsen av minst ti gisler,» forklarte han.

Lederne for USAs og israelske etterretningstjenester var tirsdag i Doha for å diskutere «neste fase» av en potensiell avtale mellom Hamas og Israel med Qatars statsminister, ifølge en kilde som ble orientert om besøket.

«Vi støtter forlengelsen av denne pausen og fremtidige pauser, om nødvendig, for å tillate økning av bistanden og for å lette løslatelsen av alle gisler», erklærte diplomatisjefene til G7 på sin side i en felles pressemelding.

Forlengelsen av våpenhvilen i Gaza tillot nye humanitære hjelpebiler inn på Gazastripen, beleiret og bombardert i syv uker av den israelske hæren.

Til tross for ankomsten av hundrevis av lastebiler siden 24. november, er situasjonen der fortsatt «katastrofal», dømte Verdens matvareprogram (WFP), og anslår at «det er en risiko for hungersnød».

Smittsomme sykdommer

«Vi har ikke hatt vann, mat eller mel på ti dager. Situasjonen er vanskelig, veldig vanskelig, sier Achraf Selim, bosatt i Gaza, til AFP. – Vi bor her, men samtidig føler vi ikke at vi lever. Vi har ikke vann å drikke, ingen hjelper oss, fortsetter han.

Verdens helseorganisasjon (WHO) sa at de hadde sett en «massiv økning» i enkelte smittsomme sykdommer, inkludert 45 ganger flere tilfeller av diaré blant små barn enn vanlig, selv om de fleste sykehusene på Gazastripen står stille.

Ifølge en tjenestemann i Det hvite hus utgjør mengden humanitær hjelp som ankommer via vei til Gazastripen nå 2000 lastebillass med mat, drivstoff, medisiner og utstyr som trengs for å drive Gazas vannavsaltningsinfrastruktur. hav.

«På litt over fire uker nådde vi en vedvarende hastighet på 240 lastebiler per dag,» sa denne lederen. «Vi har gjort det veldig klart at når denne fasen med å løslate gislene er over, må det nåværende tempoet, eller ideelt sett høyere rater, opprettholdes,» la han til.

Allerede underlagt en israelsk land-, sjø- og luftblokade siden 2007, ble det lille, overbefolkede territoriet plassert under total beleiring av Israel 9. oktober. I tillegg har rundt 1,7 av dets 2,4 millioner innbyggere blitt fordrevet av krigen. Mer enn halvparten av hjemmene på Gazastripen er blitt skadet eller ødelagt, ifølge FN.

Tusenvis av palestinere, fordrevet sør på Gazastripen, utnyttet våpenhvilen til å returnere til sine hjem i nord, den mest ødelagte regionen, og ignorerte forbudet fra den israelske hæren som tok kontroll over flere sektorer.

«Jeg prøver å finne minner om huset mitt», sier en palestiner fra al-Zahra, og peker på fjellene av ruinene der huset hans sto, ødelagt av israelske angrep.

«Al-Zahra var den vakreste byen i verden, og nå har den forsvunnet,» sa Zein Ashour, en ung kvinne som også bodde i dette nå raserte nabolaget.