LONDON: Siden 7. oktober har Israels krig mot Hamas på Gazastripen avslørt inkonsekvenser i internasjonal lov, med påstander om dobbeltmoral og påstand om et to-lags system i verdenspolitikken.

Kjernen i denne konflikten er påstanden om at Israels syv uker lange bombing av den palestinske enklaven, sammen med grove kommentarer fra flere medlemmer av regjeringen, utgjør grunnlaget for verdens siste folkemord.

I løpet av denne perioden oversteg antallet drepte kvinner og barn i Gaza de rundt 7700 sivile drept av amerikanske styrker og deres internasjonale allierte i løpet av det første året av 2003-invasjonen av Irak. , ifølge Iraq Body Count, en uavhengig britisk forskningsgruppe.

Under kampen for å gjenerobre Mosul (2016–2017) fra ISIS av irakiske regjeringsstyrker og allierte militser, døde anslagsvis totalt 9 000 til 11 000 sivile over en periode på ni måneder, ifølge et estimat fra Associated Press.

Forsøk på å holde Israel skyldig i folkemord var før den siste brannen. National Lawyers Guild i 2014, Russell Tribunal on Palestine også i 2014, og Center for Constitutional Rights i 2016 beskrev beleiringen av Gaza som et «sakte folkemord».

Med det siste israelske angrepet har et kollektiv på mer enn 800 internasjonale jurister hevdet at i tillegg til allerede eksisterende forhold, er det enda flere bevis på folkemord på spill.

«Israels nåværende militære offensiv på Gazastripen siden 7. oktober 2023 er enestående i sin omfang og alvorlighetsgrad, og derfor i sine konsekvenser for folket i Gaza,» heter det i brevet med tittelen «Public Statement: Scholars Warn of Potential Genocide» publisert på TWAIL-anmeldelsen.

For å bevise denne intensjonen, siterer brevet kommentarer fra 10. oktober av to høytstående israelske militæroffiserer.

Til innbyggerne i Gaza sa generalmajor Ghassan Alian, koordinator for regjeringsaktiviteter for den israelske hæren i territoriene: «Menneskedyr må behandles som sådan. Det vil ikke være strøm, ikke vann, bare ødeleggelse. Du ville ha helvete, du skal få det.»

Samme dag sa Daniel Hagari, en talsmann for det israelske militæret, at «fokus er på skade, ikke nøyaktighet».

Noen husker også Israels statsminister Benjamin Netanyahus uttalelser om at israelere var forent i deres kamp mot Hamas, og sammenlignet gruppen med en eldgammel stamme, Amalek, som ifølge Samuelsbok ba israelittene «angripe den … og fullstendig ødelegge alt som tilhører dem.

Listen over offentlige uttalelser har bare vokst i mellomtiden, og visepresidenten i det israelske parlamentet har spesielt bedt om brenning av Gaza 17. november.

I en siden slettet tweet gjentatt av andre X-brukere, sa Nissim Vaturi, et medlem av det høyreekstreme Likud-partiet: «All denne bekymringen om hvorvidt det er internett i Gaza viser at vi ikke lærte noe. Vi er for menneskelige. Brenn Gaza nå, intet mindre!»

Eksperter innen folkemordsstudier og internasjonal lov sier at problemet er mer nyansert, men det har ikke stoppet et voksende kor fra å slutte seg til oppfordringer for å fordømme Israels aggresjon som folkemord.

Eksperter sier at dommen er langt fra enstemmig og understreker at grensen er «utrolig høy» når det gjelder å bevise folkemord.

Ernesto Verdeja, førsteamanuensis i fredsstudier og global politikk ved University of Notre Dame, fortalte Arabiske nyheter at det var komplisert å definere det som skjedde i Gaza som et folkemord, av en rekke årsaker.

«Begrepet brukes forskjellig i forskjellige sammenhenger, noe som fører til forvirring og følgelig dyp bitterhet og sinne når det oppstår uenigheter,» sa han Arabiske nyheter.

«I offentlig diskurs brukes folkemord til å bety et stort onde begått mot sivile. Dermed anklager Israels forsvarere Hamas, og noen ganger alle palestinere, for folkemord, mens palestinere og deres forsvarere anklager Israel for samme forbrytelse og kaller sionismen folkemord.

Men i folkeretten har folkemord en spesifikk betydning, noe som betyr at det brukes annerledes enn det er i offentlig diskurs, ifølge Verdeja.

Denne definisjonen, inneholdt i FNs konvensjon om forebygging og straff for forbrytelsen av folkemord, sier at folkemord er «enhver av følgende handlinger begått med hensikt å ødelegge, helt eller delvis, en nasjonal gruppe, etnisk, rasemessig eller religiøs».

Handlingene inkluderer «drap på medlemmer av gruppen, alvorlig skade på den fysiske eller mentale integriteten til medlemmene av gruppen, bevisst underkastelse av gruppen til eksistensforhold beregnet på å medføre dens fullstendige eller delvise fysiske ødeleggelse, pålegget tiltak rettet mot å hindre fødsler innad i gruppen, og/eller tvangsoverføring av barn fra gruppen til en annen gruppe.

Nøkkelen til å bevise en påstand er ifølge Verdeja å kunne demonstrere at gjerningsmennene siktet mot «forsettlig ødeleggelse av en gruppe sivile helt eller delvis».