Ifølge data fra Statistisk sentralbyrå avtok den årlige inflasjonen til 3,3 % i september 2023. med 4,8 prosent i august. Lesingen viste seg å være mye bedre enn medianprognosen til økonomer, som antok en nedgang til 4,0 prosent. Dette var den tregeste KPI-økningen siden januar 2022.

Det ble også registrert en nedbremsing når det gjelder kjerneinflasjon, en indikator som ikke inkluderer de svært volatile mat- og energiprisene, som ser ut til å være et bedre og mer nøyaktig mål på styrken og holdbarheten til inflasjonstrenden, selv om nedgangen var ikke like sterk som ved generell inflasjon. Kjerne-KPI falt i september til 5,7 %. år til år fra 6,3 prosent i august. Også i dette tilfellet ble markedets forventninger positivt overgått. Markedskonsensus indikerte en reduksjon i presset til 6,1 %.

Dataene som ble lagt fram tirsdag kan øke sjansene for at Norges Bank avslutter syklusen med pengepolitikkstrammere og kanskje avstår fra nok en varslet økning. Tidligere forventet markedene at det skulle skje i desember.

Spesielt siden august så en nedgang i BNP, den første nedgangen på fire måneder. Selv om det var forventet, overgikk det sentralbankens prognose. Norges BNP, eksklusive olje- og gassindustrien til havs, krympet med 0,2 %. på månedsbasis, mens fremskrivningen viste en verdi halvparten så lavere (-0,1 %).

Norges Banks prognose legger til grunn at det i 2024 vil være en nedgang i økonomien rik på energiressurser som olje og gass, etter at den ventes å notere en BNP-vekst på 1,3 % i år.