I fjor besøkte punkrockerne fra Lagwagon Belgia to ganger. På begynnelsen av sommeren kunne de yte sitt beste midt i all metal-volden til Graspop og i begynnelsen av august toppet de regningen på Brakrock blant litt mer likesinnede musikalske sjeler. Du kan ta gift der; Når de fem fra Santa Barbara reiser til Europa, hopper de sjelden over Belgia. Kjærligheten var gjensidig, som bevist av det store oppmøtet ved deres første stopp på Trix siden 2015.

©CPU – Karen Van Lierde

Akkompagnert av lyden av «Girls Just Want to Have Fun», dukket den nederlandske kvintetten Two and a Half Girl opp på scenen på Noordersingel klokken 20.00. Lyden som pumpet gjennom forsterkerne minnet meg ikke om Cyndi Lauper i det hele tatt. Med sin blanding av rock, metal og punkrock blåste de umiddelbart støvet av ørene våre og minner om en punkrock-versjon av Airbourne. Lagwagon-fansen som hadde spilt det trygt og forlatt huset i tide, så på ham litt fortumlet. Sanger Juul hadde en hals som mange hardcore sangere ville misunne. Lydteknikeren blandet det imidlertid i bakgrunnen under nesten hele settet og riffene som ble lansert av de to gitaristene druknet alt litt for mye. Synd, for under denne sterke gitarlyden var det noen ganger melodiske låter. Juul kastet helt inn til tross for at de fremste rekkene så vidt var fulle. Og dødens mur med seks personer, inkludert sangeren selv, må være den tristeste dødsmuren Trix har sett. Musikalsk var Two and a Half Girl bra, men publikum var ikke entusiastiske.

©CPU – Karen Van Lierde

Dansende gikk de fem herrene fra Santa Barbara på scenen én etter én rundt klokken ni. Etter noen vitser, kastet Lagwagon umiddelbart inn noen få hits og «Island of Shame», «Violins» og «After You My Friend» kom raskt etter hverandre. Mosh-gropene var ikke like store som i sin storhetstid, men tekstene var likevel tilgjengelige for det meste av publikum. De sang sterkt, selv om det var 1997. Det var ikke mye nytt materiale i settet, da det meste av settet besto av sanger som var minst tjue år gamle. En av fordelene med denne tilnærmingen var at bandet hadde full kontroll over sangene, noe som tillot noen få oppblomstringer her og der. Slik dekorerte bassist Joe Raposo «Never Stops» med en basssolo på slutten. Gitaristene Chris Flippin og Chris Rest holdt det generelt litt mer dempet, men spilte så tett at du kunne stille klokken riktig på dem uten problemer. Selv om de noen ganger fikk lov til å fremføre en skarp solo med gitaren. Selv etter alle disse årene var trommeslager Dave Raun en kreativ metronom som holdt alt synkronisert. Nei, det var absolutt ingenting å utsette på punkrocken som Lagwagon brakte til Antwerpen i går.

©CPU – Karen Van Lierde

Vokalist Joey Cape var også hans vanlige jeg. Etter en litt nølende start ble det tydelig hvor god stemmen hans var. Han forblir limet som holder kvintetten sammen og han underholdt fansen med sine dumme vitser som fungerte som bindende tekster. Hans evige rivalisering med Chris Flippin har ennå ikke nådd toppen etter i går kveld. I mellomtiden fulgte treffene etter hverandre. Det var også plass til «nytt» materiale og «Surviving California» var den siste sangen som prydet settet. Selv om sangen er snart fem år gammel, føles det som om den kom rett fra 90-tallet. Alle som ikke er kjent med Lagwagons repertoar kunne rett og slett antatt at den var fra debutalbumet deres.

Lagwagon spilte det trygt hele kvelden og suste ut av fatet med beste sanger. Til og med Van Morrisons cover av «Brown Eyed Girl» ble gjensynt igjen. De virkelige suksessene var imidlertid forbeholdt ekstranummerene. Cape og Flippin fremførte en variant av den velkjente scenen som introduserte «Alien 8». Lungene var i stand til å drive ut all luften en siste gang på «Making Friends», deretter ble kvelden avsluttet med stil med Tony Hawk-klassikeren «16. mai». En uke etter datoen, men ingen hane galer om det. Alt dette ble servert som søt grøt. Lagwagon viste nok en gang Antwerpen hvorfor de fortsatt tilhører kremen av skatepunkens gylne generasjon etter alle disse årene.

Fan av bilder? Til vår Instagram det er mange flere!

Facebook / Instagram / Nettsted

Sett liste

Skammens øy
Fioliner
Etter deg min venn
kollapse
Svak
Sove
Stopper aldri
E-dolk
Vind i seilet
Smil
Syk
Gi den tilbake
Vet alt
Kaffe og sigaretter
Overlevde California
hjerteskjærende musikk
Tannhjul i maskinen
Mr. Kaffe
Girl with Brown Eyes (cover av Van Morrison)
Barbermaskin

Alien 8
Å få venner
16. mai