A. Senstad: Jeg er stolt over at jentene trodde på min filosofi [WYWIAD]

Posted On: november 23, 2023

«Vi er et bedre lag enn for fire år siden», forsikrer treneren for det polske kvinnelandslaget, Arne Senstad, i første del av en omfattende samtale før starten av verdensmesterskapet i håndball for kvinner i 2023. Den norske treneren forteller om lagets utviklingsprosess siden han tok over som trener for det polske landslaget.

Arne Senstad begynte å jobbe som trener for det polske kvinnelandslaget i august 2019. Fra det øyeblikket ledet han de hvite og røde i 40 kamper, og noterte en rekord på 21 seire, 3 uavgjorte og 16 tap. 30. november 2023 begynner polske kvinner å delta i det XXVI verdensmesterskapet i håndball for kvinner. For trener Senstad blir dette det andre lignende arrangementet som treneren for det polske landslaget. For to år siden tok de hvite og røde med nordmannen i spissen en 15. plass.

Maciej Szarek, Håndballforbundet i Polen: Hvordan har det polske landslaget endret seg etter mer enn fire år med Arne Senstads trenerperiode?

Arne Senstad: Jeg kan definitivt si at laget har forbedret spillenivået og jeg har utviklet meg som trener. Først av alt ble jeg bedre kjent med polsk kultur, takket være at jeg kan takle forskjellene som følger av den. Da jeg tok over det polske landslaget, ønsket jeg å introdusere nye treningsideer og endre noen ting i hvordan det fungerer. Denne prosessen pågår fortsatt, men vi har allerede oppnådd mye bra.

Vær spesifikk.

Vi er definitivt et mer modent lag. Jeg har ingen problemer med å si at vi rett og slett spiller bedre enn for fire år siden, og det er håndfaste bevis på det. Før jeg tok over som trener, tapte Polen for Serbia med et titalls mål og ble eliminert fra VM-kvalifiseringen. Nå opptrer vi jevnlig på alle store arrangementer og har gjentatte ganger klart å kjempe tett mot favorittene.

Dette viser at vi nærmer oss topplagene, selv om vi fortsatt har en lang vei å gå for å bli med dem. Jeg ser imidlertid at avstanden nærmer seg og dette er det viktigste for meg, fordi det viser at vår filosofi om arbeid og teambygging er fornuftig.

Hva er denne filosofien?

For fire år siden valgte vi ut en gruppe spillere og begynte å bygge laget. Vi måtte ta vanskelige beslutninger under denne prosessen, men vi hadde alltid lagets beste og dets resultater i tankene. Jeg vet jeg får mye kritikk for noen av valgene mine, men det er rollen til en trener.

Jeg anser det som en stor suksess at jeg klarte å involvere spillerne i mye flere saker knyttet til landslaget. Min filosofi er å bygge et team sammen. Til syvende og sist er jeg selvfølgelig ansvarlig for å lage og gjennomføre planen, men jeg vil gjerne at den skal være vår felles visjon og team.

Hvordan ser ditt daglige arbeid med det polske landslaget ut?

Selv når vi ikke har planlagt treningsleirer, er jeg fortsatt på jobb. Oppgavene mine starter ikke med den første treningen og slutter ikke med den siste. Jeg er fortsatt i kontakt med spillerne, jeg ser kampene deres i klubber, jeg tenker på løsninger for å forbedre lagets spill. Under treningsleiren i oktober, da vi møttes i Elbląg etter et halvt års pause, følte jeg litt som om vi åpnet et nytt kapittel, men jeg følte også at jeg var bedre forberedt på det enn noen gang.

Hvordan?

I midten av året ga det polske håndballforbundet meg tillatelse til å jobbe i Larvik HK-klubb. Det er en ny situasjon for meg når jeg kan kombinere trenerrollen med å jobbe som klubbtrener, og jeg synes det er veldig positive nyheter for nå har jeg muligheten til å trene hver dag og holde meg i treningsrytmen. Dessuten driver jeg laget mitt i Norge på en veldig lik måte, slik at jeg kan lære av suksesser og fiaskoer i Larvik, og deretter overføre erfaringene fra Norge til laget.

Da vi snakket sammen for over tre år siden, diagnostiserte du kritisk tilstanden til det polske landslaget (MER). Jeg vil gjerne konfrontere deg med noen av avhandlingene dine på den tiden for å se hvilke fremskritt vi har gjort. Greit?

Selvfølgelig.

«Vi kan kjempe mot hvem som helst med de første syv, men vi trenger dybde i troppen.»

Jeg står ved det. Jeg synes vår startsyver fortsatt er veldig sterk, men forskjellen er at for tre år siden var det mye lettere å spå hvem som var med. Siden den gang har vi bygget en større dybde i troppen, takket være at vi ikke lenger er så avhengige av ytelsen til individuelle spillere.

«Polske spillere er teknisk gode, men de må forbedre sine motoriske ferdigheter.»

Dette er en av de viktigste treningssakene for meg siden jeg tok over det polske landslaget. Jeg må innrømme at håndballen i Norge og Polen skiller seg betydelig, spesielt med tanke på fysisk forberedelse. Sammen med jentene gjorde vi mye arbeid og jeg tror at det var her vi utviklet oss mest som lag.

«Vi har talent, men vi trenger en sterkere hjemlig liga.»

Jeg tror at ORLEN Women’s Super League har utviklet seg, de ledende lagene er enda sterkere, og det generelle nivået går fortsatt i riktig retning. Et stort positivt er at KGHM Zagłębie Lubin spiller i Champions League. Selv om Zagłębie har store problemer med å ta poeng, får spillerne uvurderlig erfaring. Jeg håper at ligaen vil fortsette å vokse i styrke, for – til tross for fremgang – trenger vi fortsatt enda mer krevende konkurranser.

«Polske jenter er ikke vant til å bli spurt om hvordan de vil trene og hvordan de vil spille.»

Jeg er mest stolt av at jentene trodde på min filosofi og skapte et godt koordinert team som er i stadig utvikling. Jeg har utmerket hjelp av Ania Ussorowska, vår mentale forberedelsestrener, som gjorde det lettere for jentene å finne mange verdifulle løsninger og ta et større ansvar. Skal landslaget utvikle seg, er det personlige engasjementet til spillerne avgjørende. Jenter trenger å føle at dette er laget deres, og jeg er ikke alltid den som forteller dem hva de skal gjøre. Tanken er at det kommer naturlig for dem.

«Vi kan spille veldig fin og effektiv håndball.»

I dag vil jeg si enda mer. Offensivt, på en god dag kan vi konkurrere med omtrent hvem som helst. Jeg synes vi ser veldig bra ut i angrep. Problemet er at balansen i landslaget blir forstyrret fordi det fortsatt er vanskelig for oss å oppnå stabilitet i forsvaret, spesielt i møte med flere skader. De etterlot et hull midt i forsvaret som vi nå må fylle.

I de to foregående kampene mot Argentina slapp du inn henholdsvis 26 og 25 mål, og scoret litt mer hver gang.

Det var oppturer og nedturer i kampene mot Argentina, spesielt i den andre kampen. Vi fikk muligheten til å prøve mange varianter og prøvde å finne den rette rytmen i spillet. Jeg synes vi klarte å få til mange gode ting. Hovedmålet vårt var defensiv trening. Hvis vi skal oppnå noe i det kommende verdensmesterskapet, må vi finne en måte å raskt forbedre og stabilisere forsvaret vårt.

På jakt etter nye løsninger ga du muligheten til å debutere til så mange som fem representanter: Paulina Masna, Natalia Pankowska, Nikola Głębocka, Marlena Urbańska og Paulina Uścinowicz.

Faktisk debuterte flere jenter for landslaget i oktober, noe som alltid er positivt. Dessverre er sannheten at vi ikke har mange spillere på toppnivå, så hver av dem er veldig viktig. Aleksandra Oleks skade, som var avgjørende for meg i fjor, var et stort slag for meg. Bortsett fra henne, falt Natalia Nosek ut av laget på grunn av en skade. Kinga Achruk avsluttet landslagskarrieren. Vi har lenge prøvd å finne de riktige spillerne for å erstatte dem, noe som var en utfordring, spesielt i forbindelse med å bygge forsvaret.

Hva er årsaken til det begrensede antallet spillere?

Jeg har noen tanker om dette. Det er absolutt verdt å vurdere treningsformen. Juniorlagene våre spiller fortsatt i B-divisjoner. Derfor arrangerte vi nylig et møte med representanter for forbund, trenere, skoler og klubber. Jeg sa at vi gjør mange ting veldig bra og at vi må fortsette å jobbe, men vi må også være enda mer åpne for nye løsninger.

Hva mener du?

Når en polsk spiller når junioralderen, må hun ta et stort kvalitativt sprang for å finne sin plass blant seniorspillere på ORLEN Super League-nivå. Når han først har funnet seg til rette i ligaen, må han ta et nytt stort skritt for å tjene seg til utlandet. Få klarer å komme seg gjennom første etappe, enda færre kommer seg gjennom andre.

La meg spørre deg fra et annet perspektiv, hvilken spiller er du spesielt stolt av utviklingen av?

Jeg tror ikke at jeg som landslagstrener kan ta æren for utviklingen av enkeltspillere. Jenter bruker tross alt mye mer tid i klubber, og den viktigste faktoren i utviklingen deres er seg selv.

Jeg kan imidlertid trekke frem Natalia Nosek som et eksempel. Da jeg tok over landslaget var det tredjevalget i MKS Lublin i sin stilling. Jeg så imidlertid potensial i henne fordi jeg så hvordan hun kunne trene. Et år senere var hun allerede basisspiller i klubben sin, og da fikk hun overganger til Frankrike og Romania, hvor hun spiller på et meget høyt nivå og er en god partner for Monika Kobylińska på landslaget. Ola beviser at du kan utvikle deg. Det gir meg tilfredsstillelse, men jeg anser det ikke som min fortjeneste. Jeg er glad for at jeg kunne hjelpe og vise vei, men dette er først og fremst et resultat av arbeidet til utøveren selv. Jeg håper flere jenter følger en lignende vei.

Hvordan kan vi hjelpe dem med dette?

Vi må trekke fra de beste og følge eksemplet med treningssystemet i Norge, Danmark og Frankrike. Jeg tror det viktigste temaet er fysisk forberedelse. Vi har allerede hevet nivået på motorisk trening, men vi savner fortsatt mye. I tillegg er det i juniorkategorier for mye vekt på konkurranse og resultater. Du kan gå glipp av mye talent på denne måten. I Polen, når en spiller er 15 år gammel og ikke er god nok, blir hun ofte avvist på dette stadiet. Etter min mening er dette en stor feil.

Når jeg snakker om dette, viser jeg gjerne eksemplet til min gode venninne Heidi Løke. I 2011 ble Heidi kåret til den beste spilleren i verden, men jeg har videoer av kampene hennes fra hun var 18. Hun så veldig dårlig ut og du hadde aldri trodd at hun skulle bli en så utmerket spiller! Noen mennesker trenger mer tid til å vise sitt fulle potensial. Vi har ikke råd til å ignorere jenter som dette.

I andre del av samtalen snakker trener Arne Senstad om det kommende håndball-VM for kvinner i 2023. Han svarer på spørsmål om utvalget av spillere, ambisjonene til de hvite og røde og egenskapene til grupperivalene. Nordmannen inviterer oss også til å bli kjent med den private delen av livet hans. Publiseringen skjer torsdag.