«De flyvende tigrene» brøler igjen i Kina. I hvert fall i offisielle medier. HAN Kinesisk avisDen offisielle avisen til propagandaavdelingen til det kinesiske kommunistpartiet husket i detalj, mandag 13. november, de ti dagene tilbrakt i Kina av disse amerikanske veteranene fra andre verdenskrig.

Han er ikke alene om å hylle disse pilotene som meldte seg frivillig til å hjelpe Kina med å forsvare seg mot Japan mellom april 1941 og juli 1942. Globale tider OG det offisielle nyhetsbyrået Xinhua De har også mangedoblet artikler de siste ukene for å feire minnet om «First Group of American Volunteers» og deres besøk i Kina på invitasjon fra regjeringen.

Et brev fra Xi Jinping

To av disse tidligere jagerflypilotene, Harry Moyer og Mel McMullen, mottok til og med et signert brev fra Kinas president Xi Jinping i september. Han hilser samarbeidsånden som bebodde disse frivillige og bekrefter at «forholdet mellom Kina og USA trenger en ny generasjon «Flying Tigers»». bemerker britiske Financial Times.

Den kinesiske lederen etablerer dermed en stor historisk (luft)bro mellom denne episoden av andre verdenskrig og den nåværende æra, preget av gjentatte spenninger i forholdet mellom Kina og USA.

Faktisk er det ingen tilfeldighet at Kina i to måneder virker besatt av minnet om disse omtrent 300 amerikanske jagerflyene som hjalp kineserne. «Det er en måte å sende en melding på tampen av et viktig møte mellom Xi Jinping og USAs president Joe Biden,» sier Ho Ting Bosco Hung, Kina-spesialist ved International Team for the Study of Security Verona (ITSS Verona).

Les også«En 5000 år gammel sivilisasjon»: i Kina, arkeologi til tjeneste for politikken

De to lederne møtes ansikt til ansikt onsdag 15. november. På sidelinjen av Apec-toppmøtet (Asia-Pacific Economic Cooperation) finner sted i San Francisco (USA).

Et svært etterlengtet møte fordi det ikke mangler på spørsmål om uenighet: teknologisk konkurranse, handelskonflikt, svært forskjellige synspunkter på krigen i Ukraina eller konflikten mellom Israel og Hamas.

Beijing ser ut til å ha valgt historien på denne måten for å indikere at kineserne «ikke vil at tonen i møtet med Joe Biden skal være aggressiv,» sier Robert Weatherley, spesialist i kinesisk politikk og førsteamanuensis ved Fakultet for asiatisk og Medievitenskap. -Orientalske studier fra University of Cambridge.

Lesing mellom historiske linjer

Dette er en reell besettelse for den kinesiske makten, «kjent for regelmessig å påkalle historien for å rettferdiggjøre handlingen», sier Ho Ting Bosco Hung. Dermed uttalte han i 2020 at selv arkeologien må settes i politikkens tjeneste.

Feiringen av «Flying Tigers» illustrerer perfekt denne tilnærmingen. Beijing kan håpe budskapet blir godt forstått på begge sider av Stillehavet. Den episke historien om disse pilotene er godt kjent i Kina, og de har til og med et museum i byen Guilin, sør i landet. De hadde også sin glanstime på den andre siden av Stillehavet «spesielt takket være filmen «Flying Tigers» fra 1942, der John Wayne spiller», sier Todd Hall, direktør for China Center ved University of Oxford.

I Xi Jinpings øyne er referanse til den episke historien om disse amerikanske pilotene bedre enn en lang tale for å formidle flere budskap. Hovedmålet til den kinesiske presidenten ville være «å sette nåværende spenninger i perspektiv, sette dem i sammenheng med en lang historie med vennskap mellom de to landene, symbolisert av denne felles kampen mot den japanske inntrengeren,» sier Xin Fan, en spesialist. i kinesisk historie ved School of Asian and Middle Eastern Studies ved University of Cambridge.

Det er også en måte for den kinesiske presidenten å sette seg selv på rett side av historien. Ved å prise fordelene til disse pilotene «husk at Kina kjempet mot tyranni [le Japon faisait partie de l’Axe, l’alliance militaire formée autour de l’Allemagne nazie, NDLR]«understreker Marc Lanteigne, en sinolog ved Norges arktiske universitet.

Kinesiske medier fremhever også det personlige engasjementet til disse pilotene som bestemte seg for å hjelpe Kina. En måte å foreslå for Washington at utover forskjellene mellom ledere, «finnes det vanlige amerikanere som ønsker å ha bedre forhold til Kina,» mener Todd Hall.

Et budskap som er desto viktigere for Beijing å formidle gitt at «Joe Biden går inn i et delikat politisk år med presidentvalget i 2024, og en av de sjeldne sakene som forener demokrater og republikanere er kritikk av Kina. Ved å påkalle «flygende tigre», ønsker Beijing å minne den amerikanske presidenten på ikke å begrense seg til å ta hensyn til politikernes meninger, sa Marc Lanteigne.

En olivengren?

For denne spesialisten er denne lille historiske påminnelsen «også en subtil måte å sende en melding om Taiwan på.» Statusen til denne øya, en integrert del av Kina for Beijing og hvis autonomi Washington forsvarer med nebb og klør, er en av hovedkildene til spenningen mellom de to supermaktene.

I denne sammenhengen «fremhever de at «De flyvende tigrene» kjempet for republikken Kina – selv før Folkerepublikken Kina [communiste, NDLR] er grunnlagt – tjener som en påminnelse om at USA støttet et land der fastlands-Kina og Taiwan var en del av samme enhet, sier Marc Lanteigne.

Til sammen tilsvarer denne kommunikasjonsoperasjonen rundt «Flying Tigers» en olivengren som Xi Jinping tar med seg til San Francisco. Det er også en måte å beskytte ryggen på i Kina hvis møtet med Joe Biden går dårlig. «Mangfoldingen av referanser til denne episoden av andre verdenskrig i offisielle medier er en måte for makthaverne å indikere overfor den kinesiske opinionen at Xi Jinping deltok på Apec-toppmøtet i en ånd av forsoning,» sa Ho Ting. Bosco henger.

Dette betyr imidlertid ikke nødvendigvis at kinesisk diplomati heretter vil skifte fra en konfronterende holdning til USA til en frenetisk søken etter forsoning. Visst, i sammenheng med økonomiske vanskeligheter i Kina, må Beijing ta vare på sine relasjoner og «ønsker å presentere et vennligere og fredeligere bilde som søker å samarbeide med andre.» [à l’image de l’épisode des Tigres volants]»sier Robert Weatherley. Du må vite hvordan du presenterer din beste profil for potensielle utenlandske investorer.

Men «internt fortsetter de offisielle mediene å angripe USA og dets utenrikspolitikk», sier Marc Lanteigne. Glorifiseringen av «De flyvende tigrene» lar oss til og med understreke at USA ville ha gått fra å være en makt som var villig til å forsvare fred – som mot Japan under andre verdenskrig – til en supermakt som ifølge kinesiske medier demonstrerte en ånd av å «gå til krig» i Ukraina eller Midtøsten.