Minst 185 mennesker, inkludert 19 barn, har blitt drept i protester over hele Iran siden midten av september, ifølge en Oslo-basert menneskerettighetsgruppe som dokumenterer statlige undertrykkelseshandlinger mot demonstranter.

Protestene brøt ut 17. september etter begravelsen av Mahsa Amini, en 22 år gammel kurdisk kvinne som døde i varetekt mens hun var i varetekt av Irans fryktinngytende moralpoliti. Mahsa Amini ble arrestert for angivelig brudd på strenge islamske kleskoder for kvinner, ifølge iranske myndigheter.

Siden den gang har protester spredt seg over hele landet og blitt undertrykt med voldsomme tiltak. Dusinvis av mennesker ble angivelig drept og hundrevis arrestert. Denne protestbevegelsen – den mest vedvarende i Iran på mange år – går nå inn i sin fjerde uke, og den ser ut til å utgjøre en alvorlig utfordring for landets teokratiske herskere.

Motta vår gratis daglige utgave på e-post slik at du ikke går glipp av noen av de beste nyhetene Gratis registrering!

«Mer enn 185 mennesker, inkludert minst 19 barn, har allerede blitt drept i protester over hele Iran. Det høyeste dødstallet er registrert i provinsene Sistan og Balochistan, der halvparten av dødsfallene er registrert, sa den norskbaserte NGO Iran Human Rights i en uttalelse sitert av Reuters lørdag.

Tjue medlemmer av de iranske sikkerhetsstyrkene og væpnede gruppene ble også drept i denne perioden, ifølge foreningen.

Videoer som ble utgitt på iranske sosiale medier søndag, viste det som ser ut til å være en studentprotest på campus ved al-Zahra-universitetet i Teheran. Dagen før hadde studenter ropt fornærmelser mot den iranske presidenten under hans besøk på dette universitetet.

I følge ukebladet Vergen, i en artikkel som ble publisert på søndag, skal skolebarn også ha blitt arrestert på skolene deres. Artikkelen var basert på vitnesbyrd samlet på sosiale nettverk i Iran.

På videoene det refereres til Vergen og Reuters, hundrevis av jenter på videregående skole og college deltok i en protest søndag, en demonstrasjon der sikkerhetsstyrker brukte tåregass, batonger og, ifølge noen kilder, skarp ammunisjon, sa menneskerettighetsgrupper.

Demonstrasjoner fant også sted lørdag i flere byer over hele Iran. I Teheran satte en mobb fyr på en politikiosk ved byens berømte basar, som tradisjonelt er høyborg for Irans herskere. Senere på kvelden trakk anti-regjeringsmarsjer til seg store folkemengder i hovedstadens sentrale Naziabad-distrikt, ifølge innlegg på sosiale medier.

Også på lørdag, hackere hacket Irans mest sette allmennkringkasters nyheter med en melding som støtter protester mot regimet.

Et skjermbilde viser en anti-regime-melding som en gruppe hackere la inn i en sending på en iransk offentlig kanal, 8. oktober 2022. (Skjermbilde, brukt i henhold til paragraf 27a i loven om opphavsrett).

TV-nyhetene sendte en intervensjon fra den iranske øverste lederen, Ayatollah Ali Khamenei, da bildet brått ble kuttet av, noe som ga plass på skjermen for bilder av unge kvinner og jenter drept under demonstrasjonene.

Blant bildene var et bilde av Amini, 22, hvis død forrige måned utløste det rasende opprøret mot regimet.

Over bildene var et bilde av Khamenei med en søker midt i pannen. I bakgrunnen stemmer fra demonstranter som synger «Død til diktatoren» og ber om regimeskifte.

Edalat-e Ali, en gruppe av hackere, påtok seg ansvaret for dette avbruddet. Gruppen hadde hacket nettstedet til Irans statskringkaster og postet en opposisjonsmelding på nettstedet tidligere i år, ifølge Iran International.

Iranske tjenestemenn har i mellomtiden brukt innenlandske medier for å legge skylden på urolighetene på visse utenlandske makter.

En demonstrant viser et portrett av Mahsa Amini, som døde i politiets varetekt, under en demonstrasjon til støtte for iranske demonstranter som motsetter seg lederne deres, i Paris, 2. oktober 2022. (Kreditt: Aurelien Morissard/AP)

Khamenei sa forrige uke at «opptøyene og misnøyedemonstrasjonene ble organisert av USA og det sionistiske regimet, så vel som deres ansatte».

Protestbevegelsen knyttet til Aminis død legger til en liste over mange klager – skyhøye priser, høy arbeidsledighet, sosiale restriksjoner og politisk undertrykkelse. Protestene fant sted i Teheran og i de mer avsidesliggende provinsene, til tross for restriksjonene som ble pålagt av myndighetene på internettilgang og blokkering av sosiale medier-applikasjoner.

Sist torsdag godkjente EU-lovgivere en resolusjon som foreslår sanksjoner mot de ansvarlige for Aminis død og påfølgende undertrykkelse.

Tyskland og Frankrike, begge medlemmer av EU, er blant underskriverne til 2015-avtalen med Iran, som var ment å ta opp problemer med Den islamske republikkens atomprogram. og som nå prøver å relansere avtalen.

Nåværende samtaler om avtalen er fastlåst, men skulle den gjeninnføres, inkluderer avtalen lettelser av sanksjoner, som vil bidra til å styrke den iranske regjeringen.

Søndag ba Tysklands utenriksminister EU om å forby innreise til landets territorium og fryse eiendelene til iranske tjenestemenn som var involvert i angrepet.

– De som slår kvinner og jenter på gaten, plukker opp folk som ønsker å leve fritt, arresterer dem vilkårlig og dømmer dem til døden, er på feil side av historien, sa den tyske utenriksministeren. Foreign Affairs, Annalena Baerbock, i avisen Bild am Sonntag i sin søndagsutgave.

«Vi vil sørge for at EU innfører innreiseforbud for de ansvarlige for denne brutale nedbrytingen og fryser deres eiendeler i EU,» la hun til. «Vi sier til det iranske folket: Vi står og forblir ved din side. »

Baerbock nevnte ikke spesifikke personligheter eller organisasjoner.