Allerede før starten på behandlingen av immigrasjonslovforslaget, som begynner denne mandagen 6. november i Senatet, forurenser forutinntatte ideer om koblingene mellom innvandring og økonomi, noen ganger ærlig fremmedfrykt, den offentlige debatten.

Jérôme Valette, økonom ved Cepii og direktør for Dynamics-avdelingen ved Convergencias Migraciones Institute, vender tilbake til det økonomiske aspektet ved teksten og minner om hva forskningen sier om emnet.

Hvor mange innvandrere jobber lovlig og ulovlig i Frankrike?

Jerome Valette: Ifølge INSEE, representerer innvandrere 7 millioner mennesker (eller 10 % av den totale befolkningen), hvorav 4,5 millioner er utenlandsk statsborgerskap (resten har fått fransk statsborgerskap). Sysselsettingsgraden for innvandrere i 2021 var 56 % (lavere enn for innfødte: 66 %).

Det finnes ingen offisiell statistikk, per definisjon, over personer i en irregulær situasjon i Frankrike, men det er anslått at det er rundt 700 000.

I hvilke sektorer blir de vanligvis ansatt?

JV: Innvandrere jobber hovedsakelig i spente sektorer, som innfødte har forlatt. Bygg og anlegg utgjør en betydelig del av sysselsettingen for innvandrere, med hoteller og restauranter og alle personlige tjenester.

Har innvandrere kun lavkvalifiserte jobber?

JV: Nei, den har også en betydelig kvote av kvalifisert immigrasjon, som det snakkes lite om i denne loven, bortsett fra i «Talentpass»-tiltaket.

Spesifisiteten til Frankrike, sammenlignet med dets europeiske naboer og USA, er å ha relativt lavt kvalifisert innvandring. Dette forklares av deres migrasjonshistorie; Mest immigrasjon fant sted på 1960-tallet, da Frankrike trengte lavt kvalifiserte arbeidere. I dag snur trenden noe, og de siste innvandrerne som ankommer har en tendens til å være i gjennomsnitt mer kvalifisert enn den opprinnelige befolkningen.

Hva vil tillate mangelen på oppholdstillatelser etter yrke, som fremgår av artikkel 3 i lovforslaget og som vil åpne for regularisering for innvandrerlønnsarbeidere i sektorer under press?

JV: Dette er et veldig godt tiltak. Lovforslagets artikkel 3 tar hensyn til en økonomisk realitet som det er vanskelig å stille spørsmål ved. Det er innvandrere som jobber, som bidrar og som er fullstendig integrerte. Å inkludere denne reguleringen i loven i ett år, for å dekke behovene til sektorer som mangler arbeidskraft, er fullt berettiget.

Denne artikkel 3 gir rettskraft til visse reguleringsbestemmelser i Valls-rundskrivet fra 2012. Dette tillater prefekter å gi opptak til territoriet på faglig eller økonomisk grunnlag. Det er omtrent 7000 årlige opptak i denne egenskapen.

Problemet med dette rundskrivet er todelt. På den ene siden gjøres regularisering etter prefektenes skjønn, noe som introduserer ulikheter i territoriet. For det andre skal prosedyren utføres av den som er i en irregulær situasjon med sin virksomhet, noe som skaper avhengighet til arbeidsgiver. Dette kan føre til utnyttende situasjoner med skruppelløse sjefer som kan utnytte denne situasjonen til å misbruke arbeidere.

Denne bestemmelsen er nødvendig fordi den tydeliggjør rundskrivet og eliminerer ulovligheten til personer som jobber.

Tiltaket er, la oss huske, ledsaget av svært tøffe forhold: du må ha tre års tilstedeværelse i territoriet, ha jobbet åtte måneder i løpet av de siste 24 månedene og være kompetent i denne listen over yrker i spenning, for ikke å bare få en grad. Fornybar oppholdstillatelse for ett år.

Reduserer arbeidsgivernes mulighet til å bruke innvandrerarbeid lønns- og arbeidsvilkår?

JV: Det er mange studier om dette emnet. Effekten av innvandring på økonomien er for det første en økning i befolkningens størrelse, som driver opp forbruk og etterspørsel. Endelig langsiktig, Dette driver også opp lønningene.

Faktisk kan det være vinnere og tapere. Noen mennesker som konkurrerer med innvandrere, som lavt kvalifiserte arbeidere, kan i svært midlertidige perioder lide av ganske moderate lønnsfall, som ender opp med å forsvinne over tid.

Men alle økonomiske studier er enstemmige i å si at den samlede nettoeffekten av innvandring på lønn og sysselsetting – enten positiv eller negativ – er svært liten.

Noen høyreorienterte folkevalgte, som Éric Ciotti, hevder at oppholdstillatelsen vil skape et «utkast». Viser studier at åpningsmuligheter for regularisering akselererer immigrasjonen?

JV: Nei, studier beviser det ikke. «The Call of Air» er en visjon av sinnet. Dette ville bety at innvandrere som ikke er fra EU ville forutse deres ankomst til territoriet, tilbringe tre år der (i en irregulær situasjon) og finne en jobb (i en liste over yrker i spenning som utvikler seg over tid)… Kanskje i håpet av regularisering av ett år. Dette virker helt uvirkelig!

Fremfor alt fordi denne muligheten for regularisering gjennom arbeider allerede eksisterer med Valls-sirkulæret og har ikke tillatt oss å observere et «call of air».

Hva med resten av Europa? Hvordan vurderes arbeidsinnvandrere?

JV: Retningslinjene for mottak er svært forskjellige avhengig av land. Tyskland har en ganske sjenerøs mottakspolitikk og mottar flertallet av asylsøknadene som sendes inn i Europa. Den gjør det ikke bare av humanitære årsaker: dens demografiske tilbakegang er mye mer uttalt enn i Frankrike.

Storbritannia har tatt i bruk et system der folk tildeles poeng basert på deres konkurrerende ferdigheter og yrker.

Lovforslaget legger også opp til at enkelte asylsøkere kan ha rett til å jobbe umiddelbart Hva synes du om dette tiltaket?

JV: Også i dette tilfellet observeres stor heterogenitet avhengig av de europeiske landene på dette området. I dag kan en asylsøker i Frankrike søke om å jobbe etter seks måneder, dersom asylsøknaden ikke er behandlet.

Det foreslåtte tiltaket vil gjøre det mulig for asylsøkere fra land med svært høye akseptrater å kunne jobbe så snart de ankommer territoriet.

En studie viste at det å ankomme et territorium med arbeidsforbud reduserer 15 % sjanse for å få jobb senere. Det har også varige negative effekter på innvandreres integreringsevne. Å la folk jobbe så snart de kommer til landet maksimerer sjansene deres for integrering.

Basert på den nevnte studien anslås det at i flyktningbølgen i 2015 tapte Europa nesten 40 milliarder euro av BNP, sammenlignet med en situasjon der alle asylsøkere ville blitt stående uten arbeid ved ankomst.

Bare fire land godkjenner det umiddelbart i Europa: Hellas, Norge, Portugal og Sverige. Men jo gunstigere mottaksforholdene er ved ankomst, desto mer vil vi maksimere sjansene for vellykket økonomisk integrasjon og jo mer vil vi minimere kostnadene knyttet til arbeidsledighet, en mulig økning i kriminalitet osv.

Innvandring er et spørsmål som er mye mobilisert i politikken og har blitt svært splittende. Har du følelsen av at forskningsarbeidet ble tatt med i utformingen av lovforslaget og blir brukt i offentlig debatt?

JV: Nei jeg tror ikke det. Eksperter blir stort sett ignorert i debatten om immigrasjonslovgivning. Dette er grunnen til at et stort antall forskere signerte et forum for å be om en borgerkonvensjonen om innvandring.

Jeg tror dette lovforslaget hadde den første fordelen av å prøve å finne en balanse mellom fasthet og menneskelighet. Men politisk manipulasjon, spesielt av republikanere og høyresiden, har en tendens til å herde teksten i alle aspekter.

Vi ser at loven ender opp fullstendig trukket mot fasthetsaspektet. Dette strider mot det forskningen sier om sammenhengen mellom innvandring og arbeid.