Kjære Vilia, EU gjennomfører mer og mer felles offentlige anskaffelser. I september stemte Europaparlamentet for reglene, som oppfordrer EU-land til å kjøpe forsvarsprodukter sammen. Hvordan kan dette være nyttig for Litauen?

Ja, det er veldig viktig for Litauen også. De nye reglene oppfordrer EU-land til i fellesskap å kjøpe for eksempel våpensystemer, ammunisjon, medisinsk utstyr. EU vil støtte de anskaffelsene der minst tre EU-land eller Island, Norge og Liechtenstein som tilhører EØS vil delta. EU skal dekke 15-20 prosent. priser på fellesanskaffet forsvarsmateriell.

Ved å kjøpe våpen og forsvarsutstyr på denne måten sikres et større samarbeid mellom statenes militære styrker. Til slutt, når du kjøper sammen med andre land, er det en mulighet til å kjøpe billigere.

EU har også laget en felles energiinnkjøpsplattform. Tror du Litauen vil benytte seg av denne muligheten?

Denne plattformen fungerer. Det første kjøpet er allerede fullført: naturgass ble kjøpt i fellesskap for EU-landene, så vel som for Sakartvel, Moldova, Ukraina og landene på Vest-Balkan. Det er første gang EUs felles politiske innflytelse og større forhandlingsmakt er tatt i bruk. Europas forsyning av naturgass og flytende naturgass (LNG) ble sikret under den vanskelige forrige vinteren.

Vil Litauen benytte seg av denne muligheten i fremtiden og kjøpe flytende gass sammen med andre EU-land? Vil de kjøpe en til høyeste markedspris, akkurat som i fjor?

Man bør spørre de som styrer statsskipet i dag. I Litauen savner jeg i hvert fall offentlige diskusjoner angående både energiressurser og kjøp av forsvarsutstyr sammen med andre EU-land – i felles EU-kjøp.

Europaparlamentet søker å bli oppfylt kraftmarkedsreformen. Hva er egentlig målet?

I dette tilfellet er agendaen satt av konsekvensene av energikrisen.

Europaparlamentet foreslår å styrke forbrukerbeskyttelsen mot strømprissjokk. Forbrukerne må få mulighet til å velge mellom faste og variable strømpriskontrakter og få mer informasjon. I tillegg er målet å hindre at leverandører ensidig kan si opp kontrakter.

Den skal også forhindre at leverandører avbryter strømforsyningen til sårbare forbrukere, for eksempel ved tvister mellom forbruker og leverandør. Strømleverandører vil ikke kunne kreve at forbrukere betaler for tjenester på forhånd.

Det pågår forhandlinger med EUs råd om reformen av kraftmarkedet.

Europaparlamentet godkjente nye forbrukerkredittregler. Hvorfor måtte de endres?

Vi snakker om lån til kjøp av forbruksvarer og tjenester. Oftest er dette måten å betale for biler, husholdningsartikler, husholdningsapparater og turer.

Mens jeg har reist rundt i Litauen og kommunisert med folk, har jeg hørt dusinvis av triste historier, når selv smålån som tas raskt blir en uutholdelig byrde i det lange løp, og ødelegger liv.

Så for det første beskyttet ikke de gamle reglene tilstrekkelig forbrukere som er sårbare for overdreven gjeldsrisiko. I tillegg er ikke reglene harmonisert mellom EU-land.

For det andre gjør nye teknologier som låneapper det enda enklere å ta opp smålån på nett, men de kan senere vise seg å bli dyre eller upassende.

De nye reglene sier at kreditorer transparent må gi standardinformasjon til forbrukere og gjøre dem i stand til enkelt å se all viktig informasjon på alle enheter, inkludert mobil. Långivere må vurdere en persons eksisterende gjeld og levekostnader. Kredittannonsering bør ikke oppmuntre forbrukere med for mye gjeld til å skaffe seg kreditt og bør tydelig angi at det å låne penger koster penger.

bilde

Vilija Blinkevičiūtė: «Reglene for forbrukslån måtte endres. Jeg har hørt dusinvis av triste historier når selv smålån som tas opp raskt blir en uutholdelig belastning i lengden.»

www.blinkeviciute.eu