av Emmanuel Jaffelin, førsteamanuensis i filosofi, forfatter av an Apology for Punishment (Plon, 2013) og Celebrations of Happiness (Michel Laffon-utgaver, 2022).

Fritt stativ. Frankrike angriper en rødhåret (Adrien Quatennens) som blåser kona (Céline). Vet, leser, at Frankrikes historie er punktum smeller…

I 1692 slo prinsesse Palatine således sin 17 år gamle sønn, Philippe d’Orléans, frem og tilbake foran hoffet i Versailles, like forbløffet som kongen og seerne fra det 21. århundre.^eårhundre som deltar på TV-nyhetene. hvor vi nærmer oss Quatennens-saken! Denne prinsessen er sint mot ekteskapets tukling fra kongen av Frankrike som prøver å gifte denne Philippe med Mademoiselle de Blois, «bastard»-datteren som kongen hadde med Madame de Montespan. Imidlertid skrev Platon 23 århundrer tidligere at sinne (Thumos Hvor bygg på gammelgresk) er en manifestasjon av fornuft. Så vi slår ikke når vi vet at vi tar feil!

I hans LoverPlaton, om slapperen, erklærer slik:

» Tvert imot, han fortjener all vår medlidenhet. [eleeinos] mannen som begår urett og som er et bytte for det onde. Det er tillatt å ha medlidenhet med den hvis ondskap kan helbredes, ved å begrense våre aggressive bevegelser [aneirgonta ton thumon] og ikke alltid være bitter mot ham ved å ha galleanfall som en kvinne. På den annen side må du slippe sinnet løs [ephienai tên orgên] mot ham som er ugudelig og hvis liv er uorden, uten kontroll og uten håp om endring. Dette er grunnen til at vi erklærer at den gode mannen skal være hissig [thumoeidê] eller myk [prâion] avhengig av anledningen «.

Så Platon inviterer oss først til å føle medlidenhet med den som slår fordi han ikke kontrollerer lidenskapene sine; men så erkjenner han at sinne er en plikt («man må slippe løs sitt sinne») når det gjelder å roe ned en skurk eller en lidelse. Jeg vet ingenting om årsaken til Adriens smell til Celine, og jeg vet ikke om han manglet kontroll over lidenskapene sine eller om han ønsket å få slutt på rotet i livet deres som par. En ting er sikkert: ved ikke å ville skade sin fremtidige eksmann ved å spre ordet om denne mikrobegivenheten, viser Céline intelligens og visdom som er ukjent for media!

I det 21. århundre, og under presidentskapet til Emmanuel Macron, ble det laget en lov som forbyr slapping av foreldre (og alle andre, lærere, slektninger osv.).

LOV nr. 2019-721 av 10. juli 2019 om forbud mot vanlig pedagogisk vold:

Seksjon 1
Etter annet ledd i artikkel 371-1 i Civil Code, settes det inn et ledd med følgende ordlyd:
«Foreldremyndighet utøves uten fysisk eller psykisk vold. »

Seksjon 2
I annet ledd i artikkel L. 421-14 i kodeksen for sosial handling og familier, etter ordet: «førstehjelp», er ordene satt inn: «til forebygging av vanlig pedagogisk vold».

Seksjon 3
Regjeringen legger frem til parlamentet, før 1. september 2019, en rapport som presenterer en oversikt over vold i utdanningen i Frankrike og vurderer behovene og midlene som er nødvendige for å styrke politikken for bevissthet, akkompagnement og støtte til foreldreskap på destinasjonen. foreldre samt opplæring av de berørte fagpersonene.
Denne loven skal håndheves som statlig lov.

Etter klapset på barnet dukker striden om klapset i den voksne opp: Case Quatennens (Adrien). La oss merke oss denne detaljen i artikkel 1: ved å skrive at «Foreldremyndighet utøves uten fysisk eller psykisk vold», vurderer denne loven på den ene siden at familien må underordne seg loven og staten, på den ene siden på den ene siden. den andre siden aksepterer at hun ikke lenger har autoritet og at enhver fysisk handling kan tolkes som voldelig (et slag som et slag, et kjærtegn, implisitt, som en voldtekt). Slutt på clinch mellom foreldre og barn og lenge leve prøverørene!

Det sier seg selv at ved å la barnet bli utdannet, ikke skånsomt, men mykt, vil det miste sansen for autoritet og kan føle seg autorisert til å gjøre de verste tingene. Breivik, utdannet uten klasking eller smekk, attentat høsten 2008, 78 mennesker på Utøya! Vær kul og aldri klapse!

Kort sagt: Artikkel 3 viser at denne retten blander kjærlighet og vold. Snart vil kjærlighetshandlingen identifiseres med voldtekt hvis vi fortsetter å følge denne amerikanske offerideologien!

Etter forbudet mot klappen «gitt» til et barn, er det den voksne som heretter ikke må bli slått, spesielt den kvinnelige voksne, til og med feministen, som vist av Quatennens Adrien-saken – «opprørsk» stedfortreder som ser ut til å reaktivere en (ansett) forhistorisk eller middelaldersk praksis da han slo sin kone, en stedfortreder som ser seg selv moralsk fordømt, ikke av opinionen, men av den feministiske delen av den!

Er den opprørske et voldelig vesen? Det er vanskelig å svare på dette spørsmålet ettersom loven råtner samfunnet vårt ved å søke å involvere seg i alt og fremfor alt ved å kvalifisere hver upassende gest som vold! Dette juridiske overskuddet kvalifiserer som overdrevne (og derfor som overtredelser, til og med forseelser) svært menneskelige gester! Paranoia blir dermed rammen som samfunnet vårt vil at vi skal leve i! Reaksjonen til Jean-Luc Mélenchon, presidenten for dette politiske partiet – ulydighet – er fiendtlig mot denne samfunnsparanoiaen når han erklærer i en tweet: «politiets ondskap, medievoyeurisme, sosiale nettverk har invitert seg selv inn i den motstridende skilsmissen mellom Adrien og Céline Quatennens.” Det sier seg selv at denne moralske fordømmelsen av en voksens dask på en voksen får til å reagere, ikke bare JL Mélenchon, men også alle de (Adriens kone inkludert) som mener at staten og loven blander seg inn i alt dette som burde ikke se det.

Merk da at ved å ønske å utvide forbudet mot å klaske (av forelderen på barnet) til å gjelde mannens på kona, ønsker vårt samfunn å redusere kvinnen til status som et barn!

Da Simone de Beauvoir skrev «Vi blir ikke født som en kvinne, vi blir en», mente hun på ingen måte at kvinnen ønsket å bli barn igjen!

La oss derfor unngå å følge den amerikanske modellen som gjennom å fremheve offerskapet ønsker å verdsette kvinner ved å infantilisere dem!

– https://www.lepoint.fr/medias/retour-sur-quelques-gifles-celebres-21-04-2016-2033830_260.php

– Platon, Lover(overs. J.-F. Pradeau og L. Brisson) V, 731c 7-d 5.

– Spesielt de som har prøvd å gjøre dette mikrofakta om til hete nyheter!