Massiv rømming av oppdrettslaks på Island: en bekymringsfull økologisk påvirkning

Hvem sier flukt, betyr ikke alltid en turistbytte av natur. Selv på Island. Noen ganger er det bare en laks som stikker fra anlegget. Eller flere tusen fisk i dette tilfellet. Den 21. august 2023 rømte nærmere 3500 laks fra et arktisk oppdrettsanlegg, Arctic Fish, i Vestfjordene (vest i landet). En triviell nyhet knyttet til hull i en innhegning? Nei, saken er mye mer alvorlig enn som så. Til det punktet at islandsk politi for tiden gjennomfører en etterforskning for å vurdere om gården var uaktsom i denne saken. «Da vi tømte innhegningen for høsting, hadde vi et gap på 3462 fisk, eller 2,6 % av den totale mengden.»anerkjent Stein Ove Tveiten, administrerende direktør iArktisk fisk.

Hva er det underliggende problemet i denne saken? I dette oppdrettsanlegget som ligger utenfor landsbyen Patreksfjörður, ser det ut til at lyskontrollsystemet, som gjør at kjønnsmodningen til laks kan forsinkes eller til og med stoppes, har vært ødelagt i flere måneder. Resultat: 35 % av laksen som rømte fra havinnhegningen i sommer var kjønnsmoden. Med et fungerende system skulle bare 5 % av dem ha vært det. De vil derfor sannsynligvis formere seg i naturen. Og det er hele problemet.

Jakt på rømt laks: en nødvendighet mot genetisk forurensning

Selv om denne «lakserømmingen» på ingen måte bryter med den islandske fiskeoppdrettsloven, bryter den imidlertid med Arctic Fish sin driftstillatelse. Fremfor alt er problemet at kjønnsmoden oppdrettslaks kan gyte med vill, genetisk distinkt fisk. Dette vil gi opphav til hybridlaks som vil konkurrere med ville eksemplarer. Fra det som virket som en god idé for tre tiår siden i begynnelsen av utviklingen av moderne havbruk, har den vært gjenstand for debatt i flere år.

Ved første øyekast trodde vi at dette ville unngå å trekke på ville ressurser. Men miljøaktivister er nå bekymret for forsvinningen av endemiske arter til fordel for oppdrettsfisk, noen ganger genmodifisert eller i alle fall valgt for sin imponerende størrelse. I Norge har for eksempel over halvparten av elvelaksen gjennomgått genetiske transformasjoner, viser en studie av Norsk institutt for naturforskning (Nina).

Luftfoto av en Arctic Fish fiskefarm. Kreditt: Arctic Fish.

Etter å ha rømt (et hull, en storm, etc.), befinner disse eksemplarene seg i konkurranse med mindre laks og forstyrrer økosystemene. I tillegg har oppdrettslaks en tendens til å gyte senere. Og derfor å løsne ville eggene i hjørnene av elvene for å plassere sine egne der. Dette kalles genetisk forurensning. For ikke å snakke om det faktum at disse dyrene kan bære lakselus (en parasitt som kan være dødelig for ville dyr), fôres med antibiotika osv. Studier har vist at det endrer livssyklusen til villaksen.

Villaks i fare

De fra Blandaelva, som har sitt utspring på sørvestsiden av Hofsjökull-breen, regnes som verdens beste laks, kommer over mer og mer uvanlig laks i det iskalde vannet og de sterke strømmene. I stedet for å være kraftige og stridbare, er de fetere og har umiskjennelige ytre tegn. Avrundet hale, skadede eller revne finner, forkortede snuter … så mange spor fra deres tidligere liv i en overfylt innhegning til en akvakulturfarm.

Villaks går opp en elv. Kreditt: sekarb / iStock.

Oppdrettslaksen, som rømte sommeren 2023, antas å ha blitt funnet i rundt 32 elver nordvest på Island. Si Arctic Fish, et datterselskap av den norske laksegiganten Mowi, ba om unnskyldning og forpliktet seg til å sende teamene sine dit for å prøve å fange disse fiskene før de formerer seg. Oppgaven virker sammensatt. Eller til og med umulig. Og eksemplet med Arctic Fish er bare ett av mange.

Etter en – urapportert – lekkasje av 81.000 oppdrettslaks i 2021, ble en annen gigant i sektoren, Arnarlax, bøtelagt med nesten 810.000 euro. Hver gang streber oppdrettere etter å vise sin velvilje… i ettertid. For hvis sjefen i Arctic Fish blir funnet skyldig i uaktsomhet, risikerer han og styret inntil 2 års fengsel. Nok til å få deg til å tenke (litt).

En akvakulturlov som snart skal revideres

Den nåværende islandske akvakulturloven går tilbake til 2019. Den var da et «testbed for muliggjøringsforhold og miljøregler» for å bestemme hvordan lakseoppdrett ville bli forvaltet i fremtiden. Snart fem år har gått og loven bør revideres. Den nye teksten – Islandsk havbrukslov 2024 – vil bli presentert for det islandske parlamentet neste mai. For tiden, a offentlig høring holdes for å gjøre oversikt over industrien og hvordan den forvaltes på Island. De frivillige organisasjonene håper å oppnå solide sosio-miljømessige garantier før vedtakelsen av den endelige loven.

Lakseoppdrettsnæringen er svært sammenvevd mellom de forskjellige nordiske landene (Norge, Finland, Island, etc.) gjennom multinasjonale selskaper, og vedtakelsen av sterke reguleringer i Reykjavik neste mai vil skape en presedens og kan oppmuntre andre land til å samordne seg.

Som et ekko av dette problemet med oppdrettslaks på Island, kan du oppdage dokumentaren Artifishal om emnet:

STØTTER VI I MORGEN, STØTTER UAVHENGIG REDAKTION
Abonner på vår ukentlig nyhetsbrev
Og abonnere på vårt magasin.

Jakob Larsen

Sosiale medier-narkoman. Frilanstenker. Hipstervennlig alkoholfan. Popkulturnerd

Legg att eit svar

Epostadressa di blir ikkje synleg. Påkravde felt er merka *