Kamper mellom palestinere og jødiske militser ledet av Haganah, som senere ble Israels forsvarsstyrker, brøt ut i 1947 etter at FN anbefalte å dele det daværende britiske obligatoriske Palestina i en jødisk og palestinsk stat. Egypt, Syria, Irak, Libanon og Transjordan (senere Jordan) erklærte krig mot Israel 15. mai 1948, dagen etter at landet erklærte sin uavhengighet – beskriver Financial Times.
Krigen endte formelt nesten et år senere, og etterlot Israel i kontroll over det meste av det tidligere britiske mandatet, Egypt i kontroll over Gaza og Jordan i kontroll over Vestbredden. Flere hundre tusen palestinere har blitt fordrevet.
1956 Suez-krisen
Israel angrep Egypts Sinai-halvøy 29. oktober i samråd med Frankrike og Storbritannia, med sikte på reversering av den egyptiske lederen Gamal Abdel Nassers nasjonalisering av Suez-kanalen. Angrepet ble stoppet under press fra USA og Sovjetunionen.
1964 Battle for Water
10. juni lanserte Israel National Water System. Pumpesystemet pumpet 1 million kubikkmeter hver dag. vann fra Tiberiassjøen, som nådde den israelske Negev-ørkenen gjennom et system av åpne kanaler, tunneler og enorme rørledninger.
For Syria var det et påskudd for å intensivere den israelsk-arabiske konflikten. Den uttalte offisielt at israelske byggearbeider dekket området til den demilitariserte sonen på den israelsk-syriske grensen. Syrerne anså dette som et brudd på territoriell integritet og oppfordret alle arabiske land til å erklære krig mot Israel.
De første sammenstøtene skjedde 13. november 1964, da syriske soldater skjøt mot en israelsk grensepatrulje i området ved Dan-elven i Øvre Galilea. Som gjengjeldelse utførte israelske fly et luftangrep på Golanhøydene, og syrisk artilleri begynte regelmessig beskytning av jødiske bosetninger rundt Tiberiashavet.
Samtidig begynte Syria, Jordan og Libanon byggearbeider med sikte på å reversere strømmen av noen sideelver til Jordanelven (Hasbani og Banias) som var lokalisert i deres områder, for å hindre vannstrømmen til Israel.
1967 Seksdagerskrig
Grupper av jagerfly opererte fra territoriet til Syria, Libanon og Jordan, trengte inn i grensen til Israel og angrep israelske byer. I november 1966 gikk den israelske hæren inn som gjengjeldelse med en styrke på 3000. soldater til Jordan, og okkuperte flere landsbyer. Kongen av Jordan annonserte mobilisering. Den 5. juni 1967 satte Israel i gang forebyggende angrep mot Egypt, Syria og Jordan etter at Egypt samlet styrker i Sinai og stengte Suez-kanalen for israelsk skipsfart.
Israel vant en knusende seier på bare seks dager, som senere ga den kontroll over Sinai, Vestbredden, Gaza og Golanhøydene, samt over en million palestinere i de nylig okkuperte områdene.
Teksten fortsetter under videoen
I november FNs sikkerhetsråd kom med en resolusjonoppfordring til «skapingen av en rettferdig og varig fred i Midtøsten», som skulle oppnås gjennom tilbaketrekning av israelske tropper fra områdene okkupert i seksdagerskrigen og tilbaketrekking av alle krav fra de arabiske landene før krigen. Det viktigste kjennetegnet ved resolusjonen var «land for fred»-formelen, som krevde israelsk tilbaketrekning fra de okkuperte områdene i bytte mot fred med naboene.
Israels påfølgende unnlatelse av å respektere denne resolusjonen, bosettinger i palestinske områder og den gradvise skyvingen av palestinere fra territoriene de okkuperte var flammepunktene i konflikten i de følgende tiårene.
1973 Yom Kippur-krigen
Den 6. oktober 1973 startet Egypt og Syria en overraskelsesoffensiv for å gjenvinne tapte territorier, og det egyptiske militæret beseiret Israels festningsverk på den østlige bredden av Suez-kanalen. Saudi-Arabia ledet oljeboikotten for å støtte krigsinnsatsen til Israels motstandere. Arabiske hærer forsøkte å gjenvinne de tapte landene ved å sette i gang et angrep under jødedommens viktigste høytid, Yom Kippur.
Israel beholdt kontrollen over Sinai-halvøya, men krigen førte til forhandlinger og signeringen av Camp David-fredsavtalene i 1979.
1978 invasjon av Libanon
Israel invaderte Sør-Libanon i mars etter angrep fra Palestina Liberation Organization, som hadde flyttet til Libanon fra Jordan etter å ha deltatt i borgerkrigen der. Israel trakk seg en uke etter at PLO ble presset fra grensen.
1982 andre invasjon av Libanon
Israel invaderte Libanon igjen etter grensesammenstøt med PLO. Invasjonen førte til beleiringen av Beirut og eksil av PLO-ledelsen til Tunisia. Israel okkuperte Sør-Libanon i nesten to tiår.
1987 palestinsk intifada
I det som ble ansett som Israels verste etterretningssvikt siden krigen i 1973, brøt protester ut på Vestbredden og Gaza og ble til et vedvarende opprør som varte i flere år. Intifadaen fikk USA og Norge til å mekle, noe som førte til Oslo-avtalen fra 1993 mellom Israel og PLO.
1996-krigen i Libanon
Den 11. april startet Israel en storoffensiv mot den libanesiske gruppen Hizbollah, som drev en vedvarende geriljakampanje mot den israelske okkupasjonen av Sør-Libanon. Den tre uker lange offensiven, kalt Operation Grapes of Wrath, endte upåklagelig. Israel trakk seg ut av Libanon fire år senere.
2000: Andre intifada
Den 28. september besøkte den nyvalgte «hardliner»-statsministeren Ariel Sharon Tempelhøyden, som også huser Al-Aqsa-moskeen, og utløste palestinske protester som raskt ble til et nytt opprør. Palestinske militante grupper har gjennomført en lang kampanje med selvmordsbomber. Det israelske militæret svarte med undertrykkelse.
2005 Tilbaketrekning fra Gaza og den palestinske borgerkrigen
Israel trakk seg ut av Gazastripen i 2005. Et år senere vant Hamas valget, og utløste en borgerkrig i Gaza mellom islamister og Fatah-partiet, som endte i 2007 med at Hamas tok over kyststripen.
Som svar innførte Israel og Egypt grensebegrensninger, som i Israels tilfelle ble skjerpet da Hamas kidnappet en israelsk soldat.
2006-krigen i Libanon
Israel startet en offensiv mot Hizbollah i Libanon etter at militantene kidnappet to israelske soldater i et grenseoverskridende raid. Den 34 dager lange konflikten drepte hundrevis av libanesere og dusinvis av israelere og var den første konflikten som involverte vedvarende rakettskyting mot Israel. Hamas gjentok senere denne taktikken.
2008-krigen i Gaza
Spenningen mellom Hamas og Israel eskalerte midt i sporadisk rakettskyting som til slutt førte til et israelsk luft- og bakkeangrep på Gaza kalt Operation Cast Lead. Hamas skjøt hundrevis av raketter inn i Israel.
Mer enn 1000 palestinere og 13 israelere ble drept i den tre uker lange krigen.
2014-krigen i Gaza nok en gang
I juli brøt spenningen ut i krig igjen da Israel startet en luft- og bakkeoffensiv mot Hamas i Gaza etter at gruppen skjøt dusinvis av raketter mot Israel. Dusinvis av israelere og over 2000 palestinere døde i krigen, som varte i halvannen måned.
2021 11-dagers konflikt
Den 11 dager lange konflikten brøt ut etter at Hamas skjøt raketter mot byer og tettsteder over hele Israel etter uker med spenninger i og rundt Jerusalem. Omfanget og rekkevidden av brannen overrasket Israel, som svarte med å slå Gaza med luft- og artilleriangrep.
Hamas avfyrte over 3700 raketter mot Israel. Den jødiske staten har også blitt rystet av felles vold mellom den arabiske minoriteten og jøder og omfattende uro på den okkuperte Vestbredden. Konflikten tok slutt da Egypt, USA og Qatar forhandlet frem en våpenhvile.
2023 og… utover?
Den siste handlingen i en konflikt på tre kvart århundre er lørdagens angrep fra Hamas. Under den, blant annet, frem til angriperne okkuperte en av de israelske militærbasene sør i landet. 200 mennesker er allerede drept, og 1,1 tusen er såret.
Se også: Angrep på Israel. Hva vet vi om lørdagens kamper?
Israel svarer med å beskyte palestinske bosetninger og kuttet lyset på Gazastripen.
Sosiale medier-narkoman. Frilanstenker. Hipstervennlig alkoholfan. Popkulturnerd
