Europaparlamentets president Roberta Metsola ber EUs medlemsland om å levere stridsvogner til Ukraina og «akselerere» prosedyren for dette landets tiltredelse til unionen, i et intervju onsdag (6. oktober) med AFP, før et toppmøte den 27.
Den maltesiske tjenestemannen har til hensikt å levere disse meldingene fredag (7. oktober) i Praha under et møte i Det europeiske råd.
«Ukrainerne trenger våpen for å (fortsette) å ta tilbake territoriet deres (…), for eksempel Leopard 2-stridsvognene som flere medlemsland har.»sa Ms. Metsola i dette intervjuet, på sidelinjen av en plenumssesjon i Strasbourg.
Tjenestemannen, fra EPP (til høyre), var den første presidenten for en europeisk institusjon som besøkte Ukraina etter krigens utbrudd av Russland, under en reise til Kiev 1. april.
Vestlige land, spesielt fra EU, leverer våpen og militært utstyr til Ukraina, men kyiv ber om mer, og krever spesielt at Berlin leverer Leopard 2. Disse tysk-designede hovedstridsvognene er en målestokk når det gjelder rustning og manøvrerbarhet .
Men utenriksminister Olaf Scholz svarte ikke på denne forespørselen, i håp om at en slik beslutning ville bli tatt i samråd med hans vestlige allierte.
Rundt 2000 slike stridsvogner holdes av Tyskland, Østerrike, Danmark, Finland, Hellas, Ungarn, Polen, Portugal, Spania, Sverige og utenfor EU, Norge, Sveits og Tyrkia, ifølge en EU-tjenestemann.
Ifølge Metsola kan europeiske land som ønsker å skaffe disse stridsvognene bli refundert av felles midler, slik som de fra European Peace Fund, slik at innsatsen deles av alle og ikke påvirker «uforholdsmessig» enkelte land.
EU-landene har allerede bevilget 2,5 milliarder euro til dette mellomstatlige fondet for levering av våpen til Ukraina.
«Jeg tror dette er diskusjoner vi må ha nå, spesielt når vi ser Russland eskalere og på den annen side når vi ser Ukraina presse russerne tilbake.»kommenterte hun.
«stor fremgang»
Mens Ukraina i juni, fire måneder etter krigens utbrudd av Russland, oppnådde status som kandidat for EU, anser presidenten for Europaparlamentet at det er nødvendig «gjør det raskere» dette landets tiltredelsesprosedyre.
En slik prosess er ofte lang og vanskelig og han avslo å kommentere en frist for integrering.
Men «Vi har et land som har vist oss sin overveldende vilje til å følge oss, det er å oppnå mål som andre land vil ta måneder eller år å oppnå.»hilste på fru Metsola.
Hun antydet at av «stor fremgang» Ukraina gjorde for å bringe sine nasjonale lover i tråd med Unionens, et område hvor Europaparlamentet hjelper.
Tjenestemannen la til at Moldova, som fikk kandidatstatus samtidig med Ukraina, imidlertid ikke burde «for ikke å bli glemt».
Selv om tiltredelsesprosessen for landene på Vest-Balkan har pågått i mange år, spurte Metsola «flere møter og diskusjoner» med disse landene for å forhindre «se andre steder» Y «finn mindre pålitelige partnere».
Lederne for disse landene er blant de 44 stats- og regjeringssjefene som møtes torsdag for det første møtet i Praha i «Det europeiske politiske fellesskapet»en idé fra den franske presidenten Emmanuel Macron.
Ms. Metsola bemerket at dette forumet ikke er det «Selvfølgelig erstattet det ikke EU-utvidelsesprosessen»og at det ikke var det «ikke på samme nivå som landene som har forlatt EU (Storbritannia, red.anm.) og andre som sliter med å bli med».
Sosiale medier-narkoman. Frilanstenker. Hipstervennlig alkoholfan. Popkulturnerd
