er elektrisk kjøring virkelig nok?

Europa er forpliktet til å bli et klimanøytralt kontinent innen 2050 og jobber aktivt med dette målet. Selv om transport er langt fra den største forurenseren, er dens bidrag til å dempe klimaendringene betydelig. Med dette i bakhodet elektrifiserer hele bilmarkedet på Old Continent. Men er det nok å erstatte forbrenningsmotorer med elektrisitet for å minimere forurensning? Tross alt blir miljøet også forurenset under produksjon av elbiler.

En elbil er mer bærekraftig – du trenger bare å ta deg en tur

Det er ingen hemmelighet at produksjonen av elbiler er mer komplisert enn maskiner drevet av forbrenningsmotorer. Utvinning av batterimaterialer, prosessering og produksjon av selve batteriene medfører også skader på naturen. Som et resultat er det en populær oppfatning at bruk av en gammel bil drevet av en forbrenningsmotor er mer miljøvennlig enn å bytte til en ny elbil.

Dette er ikke sant. Forsker Damien Ernst fra Universitetet i Liège (Belgia) beregnet at miljøskadene til en elbil og en bil drevet av en forbrenningsmotor fra produksjonsstart vil være lik dersom det elektriske kjøretøyet overvinner 67-151 tusen kilometer. kilometer, avhengig av hvordan den genererte energien lades.

Analytikere fra Reuters har regnet ut at for eksempel i Norge, hvor nesten all elektrisitet er ren og produsert fra fornybare kilder, vil elektrisk transport begynne å redde miljøet etter bare 13 000 år. kilometer. I Polen eller Kina, hvor energi hentes hovedsakelig ved forbrenning av kull, vil det være nødvendig å reise mye lenger.

Bærekraftige materialer er ikke nok

Men bare å kjøre på ren energi er ikke nok. Produksjonen av biler krever fortsatt mye energi, og i tillegg slippes det ut mye forurensning til miljøet i løpet av den. Produsenter begynner å bruke en rekke resirkulerte materialer som ikke trenger å graves opp fra jordens dyp for å redusere fotavtrykket.

For eksempel dekorerer Tesla sine modellutstillingslokaler med vegansk syntetisk skinn. Brukte vinflaskekorker finner du inne i Mazda MX-30, mens Polestar velger kasserte fiskegarn til pynt. Karosseriet til Citroëns Oli-konseptmodell er laget av resirkulerte bølgepapppaneler: de er presset inn i en bikakestruktur og forsterket med glassfiber.

«Å bruke resirkulerte materialer er bærekraftig, men jeg tror den virkelige bærekraften er når bilen varer lenge.» Uansett hvilket resirkulert materiale det er laget av, hvis alt etter et tiår må resirkuleres og settes sammen igjen, så mye for bærekraften. Jeg tror at de mest bærekraftige bilene er de som kjører rent i lengst tid», sier Justas Lengvinas, journalist som skriver om biler.

Her er det mulig å gå tilbake til Citroën Oli-eksemplet. Konseptet er basert på ideen om langsiktig bærekraft. Bilen er designet for å være så enkel, lett og holdbar som mulig. For eksempel er setene forenklet i den grad de inneholder 80 prosent av plassen. færre deler enn andre biler. Tre hoveddeler laget av resirkulerte materialer og det er det.

Den mest bærekraftige er den som ikke trenger vedlikehold

To og et halvt tonn tunge SUV-er med mange skjermer og skinnseter er ikke så holdbare som de kan virke. De er tunge og ineffektive og bruker mye energi. På den annen side er salongen til den nevnte franske kreasjonen veldig enkel. Hele frontpanelet har kun 34 deler. Den er basert på en fjernlys som går gjennom midten, med et ratt på den ene siden og en smarttelefonholder og fem klimasensorer i midten. Alle bildata kan sees på telefonen.

I tillegg har ingeniørene designet konseptmodellen sin for å være mer økonomisk. Og økonomiens største fiende er vekt. Den elektriske Oli med 40 kWh batteri veier bare ett tonn. Enda mindre enn små bykombibiler. Den enkle designen gjør at den kan dekke rundt 400 kilometer på en enkelt lading under virkelige forhold. Dette betyr et energiforbruk på kun 10 kWh.

Også, som nevnt tidligere, er påliteligheten til kjøretøyet av stor betydning for bærekraften. Den mest bærekraftige bilen er den som kan vare lenge uten å bytte noen deler. Citroën hevder at livssyklusen til Oli når en halv million kilometer.

I løpet av denne perioden vil selv bytte av dekk bli en helt ny opplevelse, ettersom de 20-tommers aluminiums- og stållegeringsfelgene er utstyrt med Goodyears eksperimentelle dual-dekk. Rammen deres skal tåle til og med 500 000 km, så tidligere må bare den ytre delen av dekkene fornyes – som om de skulle restaureres, men på en helt moderne måte.

«Jeg tror elbiler har potensial til å være langvarige fordi de bare har færre slitedeler. Alt du trenger er velfungerende elektronikk,» deler J. Lengvinas sine tanker.

Hva skal man gjøre med batterier?

Spesialisten legger til at det svakeste punktet på en elbil er batteriet, som har en tendens til å bli nedbrutt. I EU er produsentene pålagt å gi 8 års eller 160 000 kilometer garanti for alle nye elbiler, slik at batteriet beholder minst 70 prosent av ladningen i denne perioden. opprinnelig kapasitet. Det kan imidlertid være vanskelig å tilbakelegge flere kilometer med en enkelt batteripakke.

Det spørs ofte hva man skal gjøre med batterier som ikke lenger passer til bilen? De brukes mest til midlertidig energilagring. Det er forbudt å kaste dem i EU – alle batterier er samlet. Teknologier for resirkulering og gjenoppliving utvikles for å lukke den bærekraftige sirkelen og bruke de samme materialene om og om igjen uten nye. Volkswagen-ingeniører har skrytt av at de takket være ny teknologi kan presse mye mer kapasitet ut av de gamle e-Golf-batteripakkene ved å pusse dem opp.

Elektriske kjøretøy er generelt mer pålitelige og bærekraftige enn konvensjonelle forbrenningsmotordrevne ATV-er. Franskmennene sier at teknologiene og de smarte og bærekraftige løsningene som brukes i Oli-konseptmodellen, vil finnes i fremtidige modeller.

Jakob Larsen

Sosiale medier-narkoman. Frilanstenker. Hipstervennlig alkoholfan. Popkulturnerd

Legg att eit svar

Epostadressa di blir ikkje synleg. Påkravde felt er merka *