Størrelsen på Statens Formuesfond er så stor at den under gode markedsforhold kan gi en kapitalavkastning som er nominelt høyere enn den årlige inntekten på det polske statsbudsjettet.

I første halvdel av 2023 oppnådde verdens største suverene formuesfond en avkastning på 10 %, og verdien økte med 1,5 billioner norske kroner (NOK), eller rundt 143 milliarder dollar, eller rundt 615 milliarder PLN (i løpet av første halvår 2023) ). gjennomsnittlig valutakurs for de siste seks månedene). Til sammenligning ble de polske budsjettinntektene for dette året anslått til 601 milliarder PLN. Verdien av hele fondets aktiva nådde 15,3 billioner kroner, ifølge halvårsrapporten publisert 15. august.

I teorien er dette det tredje beste første halvårsresultatet siden fondets oppstart. Ledere klarte kun å tjene mer i denne perioden i 2019 og 2021. Prosentvis var det en gang mulig å overstige 20 % og resultatene var rundt 13-15 %. var ikke sjeldne.

Avkastningen til en tosifret avkastning skyldes i hovedsak oppgang i globale aksjemarkeder og svekkelse av den norske kronen. Fondets verdi på 15,3 billioner kroner er historiens høyeste og når omregnet til dollar 1,43 billioner. Husk at forbedringen kommer etter et katastrofalt 2022, da fondsmyndighetene rapporterte det største tapet i historien.

For å komme tilbake til dagens situasjon var hele 71,3 prosent av fondets aktiva aksjer, eller 26,4 prosent. ble investert i obligasjoner, og 2,3 prosent var en eiendomsportefølje. Investeringer i fornybar energiinfrastruktur utgjør en marginal andel (0,1 %).

Fondets toppbeholdninger inkluderer Apple verdt rundt 34 milliarder dollar (omregnet til valutakurser ved utgangen av juni), Microsoft verdt rundt 31,2 milliarder dollar, Alphabet verdt 16,4 milliarder dollar og Amazons for 14 milliarder dollar, NVIDIA for 3 milliarder dollar. for 12,4 milliarder dollar, mens fondets tre største obligasjonsinvesteringer inkluderte statspapirer i USA (omtrent 105 milliarder dollar), Japan (omtrent 34 milliarder dollar) og Japan, Tyskland (rundt 17,7 milliarder dollar). Apple-, Microsoft- og NVIDIA-aksjer i porteføljen hadde størst innvirkning på avkastningen.

Avkastningen på aksjeinvesteringene ble 13,7 prosent, obligasjonsavkastningen 2,2 prosent, mens eiendomsinvesteringene hadde et tap på 4,6 prosent. Tapet på fornybar energiinfrastruktur ble bokført med 6,5 %.

I aksjeporteføljen tjente teknologiselskapene mest penger, med en avkastning på 36,8 prosent, etterfulgt av konsumvaresektoren med en avkastning på 20,7 prosent, og industri var den tredje sterkeste sektoren med en avkastning på 15,0 prosent.

Nordmenn informerer jevnlig om tilstanden til lommeboken deres – for øyeblikket utgjør den 14,95 billioner CZK i andre halvdel av august. Med en estimert befolkning på 5,408 millioner utgjør beløpet per innbygger nesten 2,77 millioner kroner, eller omtrent 1,08 millioner PLN. Bare i første halvår i år ble hver nordmann «rikere» takket være økningen i verdien av megafondet med omtrent PLN 277.300. kroner, eller omtrent 107,8 tusen zloty.

Statens globale pensjonsfond ble opprettet på grunnlag av loven fra 1990 som skapte de juridiske rammene for driften. Den første statlige utbetalingen ble gjort i 1996, ifølge nettstedet til Norges Bank IM, som forvalter megafondet. Målet med fondet er å sikre ansvarlig bruk av penger fra olje- og naturgasshandelen – hentet fra et av de største offshorefeltene som ble oppdaget i 1969. Opprettelsen av fondet er et resultat av nøye overveielser på lang sikt og garanterer dermed fremtiden. av norsk økonomi – leser vi i beskrivelsen av hovedhypotesene for opprettelsen av institusjonen.

Michael Kubicki