Lampedusa har vært i unntakstilstand siden onsdag kveld. Den italienske øya står for tiden overfor et sterkt migrasjonspress. Siden tusenvis av mennesker gjennom hele uken kom til denne holmen nær den nordafrikanske kysten, mener den høyreekstreme statsministeren, Giorgia Meloni, at situasjonen er «uholdbar».
Han ba om et hastebesøk fra presidenten for EU-kommisjonen, Ursula von der Leyen, som reiser til Lampedusa på søndag. Berlin har nettopp suspendert det frivillige mottaket av asylsøkere fra dette landet på grunn av «sterkt migrasjonspress» og Romas avslag på å anvende de europeiske avtalene.
«Når vi har frihetskjempere, mennesker hvis liv er truet i landet deres, må vi selvsagt fortsette å ønske dem velkommen,» argumenterte Élisabeth Borne, intervjuet denne lørdagen, mens Emmanuel Macron dagen før forsvarte en «plikt til europeisk solidaritet» med Italia .
Hvordan er situasjonen på stedet?
Hundrevis av migranter er allerede overført til Sicilia for å avlaste den lille middelhavsøya, som de siste dagene har tatt imot en større befolkning enn vanlig. Ifølge tall fra FNs migrasjonsbyrå ankom det mellom mandag og onsdag nesten 8.500 mennesker ombord på 199 båter, når øya vanligvis har litt over 6.000 innbyggere.
I årevis har Italia vært en av hovedportene for migranter som kommer til Europa fra Nord-Afrika med båt. Antallet av disse menneskene økte i 2023: det er nesten 124 000 siden januar, sammenlignet med 65 500 i samme periode i 2022, ifølge data fra den italienske regjeringen.
Mange er på øya Lampedusa, hvor mottakssenteret onsdag advarte om at kapasiteten sto i fare for å nå en «kritisk terskel». Det italienske Røde Kors, som har administrert disse fasilitetene designet for mindre enn 400 mennesker siden juni, beklaget at mer enn 6000 for tiden er innlosjert der.
Hva er Dublin-avtalene?
Disse tusenvis av mennesker vil kunne be om asyl i Italia, under Dublin-avtalene, den grunnleggende teksten til lovlig migrasjonspolitikk i Europa. Denne teksten gjelder alle 27 EU-land, pluss Norge, Sveits og Liechtenstein. Søknaden deres kan bare behandles av ett EU-land: det land der migranten først satte sin fot.
Men denne teksten presenterer, ifølge myndighetene i de berørte landene, visse grenser. Noen stater, spesielt siden 2015, står overfor større migrasjonspress enn andre på grunn av deres geografiske plassering. Hellas og Italia ønsker dermed en svært viktig strøm av innvandrere velkommen til deres territorium, uten at de andre unionsstatene deler denne støtten rettferdig.
Som følge av disse avtalene får mange asylsøknader avslag. Noen migranter som klarer å nå andre EU-land, etter å ha blitt registrert i innreisestaten, prøver faktisk å søke om asyl i for eksempel Tyskland eller Frankrike, men sistnevnte avvises fordi det anses i strid med loven.
Denne situasjonen skaper dermed en reserve av «tapte» innvandrere ved de forskjellige grensene til medlemsstatene. Fordi sistnevnte, som ikke ønsker å returnere, blir der, uten gyldig oppholdstillatelse.
Hva er Italias holdning til migrasjonsspørsmålet?
Presidenten for EU-kommisjonen, med solid støtte fra Giorgia Meloni, signerte en avtale med Tunisia i juli for å prøve å redusere strømmen av immigranter som ankommer fra de tunisiske kystene, i bytte mot økonomisk støtte til dette nordafrikanske landet som står overfor alvorlig økonomisk vanskeligheter.. . Men Giorgia Meloni er anklaget, spesielt av Tyskland, for ikke å respektere Dublin-avtalene og derfor ikke spille spillet.
Ifølge den tyske avisen Die Welt tar den italienske regjeringen ikke lenger imot asylsøkere som ønsker å overføre dem fra andre land. «Av de mer enn 12.400 forespørslene om bistand som ble gjort til Italia i år frem til slutten av august, er ti overføringer gjort så langt,» bekreftet Maximilian Kall, talsmann for innenriksdepartementet, under en regjeringspressekonferanse.
Giorgia Meloni, hvis høyreekstreme Fratelli d’Italia-parti vant parlamentsvalget for et år siden på et løfte om å få slutt på masseinnvandring, sa onsdag at hun ikke var overrasket over Berlins avgjørelse. «Problemet med flytting er sekundært,» insisterte han. Ifølge henne er «problemet (…) å stoppe ankomster til Italia. Jeg ser fortsatt ikke noe konkret svar.»
Tyskland, som motsetter seg Roma i håndteringen av innvandrere fra Lampedusa, ser likevel ut til å gi en hånd med Roma, under forutsetning av at flyttingene som er planlagt av den «frivillige europeiske solidaritetsmekanismen» kan settes i verk igjen. go» når som helst . om Italia oppfyller sin forpliktelse til å ta imot flyktninger» i henhold til EUs regler.
Mot en ny «europeisk pakt om migrasjon og asyl»?
For å «avlaste» disse landene i frontlinjen, har EU diskutert en ny forståelsesprotokoll i flere år. I henhold til EU-kommisjonens forslag, som kan vedtas før det europeiske valget i juni 2024, kan landet som er ansvarlig for søknaden være landet der migranten har familiebånd, hvor de har jobbet eller studert, eller landet der de har utstedte visumet. .
En annen løsning: landene med første ankomst vil fortsatt være ansvarlige for forespørselen, men en stat som er utsatt for migrasjonspress kan be om aktivering av en «obligatorisk solidaritetsmekanisme.»
Det er den første ankomststaten som må påta seg ansvaret for omplassering av flyktninger eller retur av avviste innvandrere. Og hvis den ikke kan returnere innvandrerne til opprinnelseslandet innen åtte måneder, må den ønske dem velkommen. Det er planlagt en fremskyndet behandling av asylsøknadene til visse migranter ved grensene, med sikte på å returnere dem lettere til hjemlandet eller transittlandet. Til dags dato forlater bare en tredjedel av de avviste migrantene EU.
VIDEO. 7000 innvandrere på øya Lampedusa erklærte unntakstilstand
Denne pakten tar sikte på å involvere alle stater, og unngå det vedvarende avslaget fra flere land, spesielt de fra Visegrad-gruppen (Polen, Ungarn, Tsjekkia, Slovakia) for å ta imot innvandrere.
Sanksjoner for land som ikke spiller spillet
Brussel planlegger derfor «strenge kontroller» ved de ytre grensene for raskere å ekskludere migranter som anses usannsynlig å få internasjonal beskyttelse, hvis behandling vil bli fremskyndet. På denne måten kunne 120.000 søknader behandles hvert år, takket være opprettelsen av 120.000 «senger» ved grensene.
Det kan også etableres et sanksjonssystem for land som Polen og Ungarn som nekter å akseptere sin «kvote» av asylsøkere, med en bot på 20 000 euro for hver avvist migrant. Disse summene vil bli satt inn i et fond forvaltet av Kommisjonen og beregnet på å finansiere prosjekter knyttet til migrasjonshåndtering.
Sosiale medier-narkoman. Frilanstenker. Hipstervennlig alkoholfan. Popkulturnerd
