Norges Arbeiderparti-ledede regjering øker sitt ikke-oljestrukturelle budsjettunderskudd for 2023 til 373 milliarder kroner (36 milliarder dollar), fra 317 milliarder kroner registrert i oktober, ifølge reviderte budsjettdata offentliggjort torsdag. Utbetalingene under formuesfondet vil øke til 3 %, opp fra et tidligere estimat på 2,5 %. og sentralbankens prognose, som var 2,8 prosent.

Bekjemp inflasjonen

Så langt har regjeringen lovet å støtte Norges Banks innsats for å dempe prisøkningene. Samtidig akselererte kjerneinflasjonen uventet forrige måned, blant annet på grunn av en svakere norsk krone enn ventet.

– Budsjettet er litt større enn forventet av Norges Bank, skriver Sara Midtgaard, seniorøkonom i Svenska Handelsbanken AB, i et notat. Hun la til at Handelsbanken fortsatt holder fast ved sin prognose om at maksrenten vil være 3,75 %.

Etter denne nyheten norsk valuta styrket, med en økning på 0,3 %. Relatert til euro kl 11:5042 til 12:11 i Oslo. Det var den beste ytelsen blant de viktigste G-10-valutaene de siste 5 dagene, etter å ha falt mot andre valutaer de siste 12 månedene.

Øke utgiftene til sosiale formål

Økte uttak fra fondet vil primært brukes til å øke trygde- og pensjonsutgifter for å kompensere for stigende lønninger og priser, for å dekke underskudd som følge av fallende strøminntekter, og for å øke støtteutgiftene til Ukraina og flyktninger, sa regjeringen.

«Regjeringen mener at det vil være uansvarlig å foreta betydelige utgiftskutt i det reviderte budsjettet for å dekke disse kostnadene, da dette vil ha en uakseptabel innvirkning på offentlige tjenester eller føre til store og uventede økninger i skatter,» sa han.

BNP-prognose

Kontinentets BNP, som er drevet av Norges offshore olje- og energiindustri, forventes å vokse med 1 %. i år og neste år, sa departementet.

Mens anslagene for 2023 stort sett er i tråd med sentralbankens prognose fra mars om 1,1 % vekst, forventer Norges Bank en vekst på bare 0,5 % neste år.

I Norge er offentlige utgifter fra fondet etter budsjettregelen begrenset til 3 %. over tid eller den faktiske forventede avkastningen til fondet. Sentralbanken har advart landets beslutningstakere om at ettersom fondets avkastning forventes å synke, forventes overavhengigheten av fossil formue å avta.

– Budsjettet vil bidra til å øke prispresset fremfor å fjerne det, sa Oddmund Berg, seniorøkonom i DNB, i et notat. Et litt mer ekspansivt budsjett underbygger DNBs syn om at styringsrenten topper med 4 %. i september.

Oljepris

Departementet sa at det forventer at oljeprisen vil nå 75 dollar fatet i år og 71 dollar neste år, mens inntektene fra oljevirksomheten vil falle med rundt 21 % i 2023. til 1000 milliarder kroner. Ifølge Kristoffer Kjaer Lomholt, leder for valuta- og selskapsanalyse i Danske Bank, tyder ikke dataene på et betydelig fall i månedlig kronesalg som sentralbanken gjør på vegne av staten, noe som er en faktor som bidrar til svekkelsen av valuta. .

Hva er årsaken til den svake kronen?

Samtidig tilskriver sentralbanken kronens svakhet hovedsakelig fallende oljepris, langsommere renteøkninger enn Fed og ECB og mer forsiktige investorer, mens at guvernør Ida Wolden Bache sa forrige uke at disse faktorene alene ikke forklarer større økning enn forventet. nedgang i kronen de siste månedene.

Departementet sa også at det forventer at den importveide kronekursen vil svekke seg med 8,2 %. i år, etterfulgt av et fall på 0,9 %. neste år.