Macron ønsker å fremskynde forlengelsen av folkeavstemningen

President Emmanuel Macron i Orange, i Vaucluse, 1. september 2023 (Ludovic MARIN)

En uke etter et 12-timers maratonmøte lovet Emmanuel Macron torsdag ledere av politiske partier raske forslag om å utvide omfanget av folkeavstemningen, som deretter kan brukes på immigrasjon etter en grunnlovsrevisjon.

I denne seks-siders teksten, som AFP skaffet en kopi av og som oppsummerer utvekslingene deres 30. august i Saint-Denis, tilbyr Emmanuel Macron politiske ledere å se dem igjen til høsten og lover å komme med et forslag «i de neste ukene». . » om en endring av bruken av folkeavstemningen.

Selv om han erkjenner at debatten om dette spørsmålet i Saint-Denis «ikke førte til konsensus», mener han at dette «vil tillate oss å fortsette utvekslingen vår, som jeg håper vil være avgjørende på vårt neste møte».

Neste uke «vil det sendes en kalender for å bygge de konkrete svarene våre landsmenn forventer,» sa han.

– «Kjente uenigheter» –

Emmanuel Macron samlet lederne for partiene og presidentene for forsamlingene til denne første utvekslingen i det han kalte et «flott politisk initiativ». Målet er å overvinne splittelsen for å foreslå lovtekster eller åpne veien for folkeavstemninger for å unngå blokader knyttet til fraværet av et absolutt flertall i nasjonalforsamlingen.

Øvelsen hadde gjort opposisjonen skeptisk, spesielt på venstresiden. Sosialistpartiets førstesekretær, Olivier Faure, advarte om at han bare ville delta på et slikt møte dersom det var en «streng agenda».

I dette brevet som gjennomgår alle spørsmålene som er diskutert, erkjenner Emmanuel Macron at spørsmålet om immigrasjon er gjenstand for «kjente uenigheter», men «det kan ikke unngås».

Immigrasjonslovforslaget «vil bli behandlet i parlamentet i høst» og innvandring kan da bli gjenstand for en folkeavstemning, dersom det skulle oppnås enighet om en konstitusjonell gjennomgang for å endre omfanget.

Integreringen av utlendinger må også adresseres gjennom de to spørsmålene om bolig og «fordelingspolitikken for nykommere til vårt territorium», hvor et prosjekt vil bli satt i gang «svært raskt».

I mer generelle termer om institusjonelle spørsmål og «demokratisk liv» (desentralisering, proporsjonalitet, flere mandater, etc.), foreslår Emmanuel Macron at partilederne «jobber direkte» med dem «i løpet av de neste månedene» for å «bygge forslaget mer ambisiøst» «. mulig».

Han ber Elisabeth Borne presentere ham innen en måned med konkrete vedtak om «dekonsentrasjonen av statlig handling» for å forsterke «effektiviteten til ordfører-prefektparet».

– Sosialkonferanse i oktober –

Emmanuel Macron bekrefter også avholdelsen i oktober av en «sosial konferanse» dedikert til lave lønninger.

«Denne sosiale konferansen mellom partene i arbeidslivet vil bli innviet av statsministeren og arbeidsministeren», forsikret statsoverhodet, og spesifiserte at den vil ta for seg «grenene der godtgjørelsen er mindre enn minstelønnen» og «den utvikling av lønn og inntekt.

Presidenten fremkaller også før årets slutt en etterlengtet tekst «om solidaritet mellom generasjoner og avhengighet» utarbeidet med avdelingene.

Til slutt bekrefter han at veikartet om økologisk planlegging vil bli presentert for de politiske kreftene uken 18. september av Elisabeth Borne og lover å komme tilbake til det «så snart som mulig».

Økologi opptar «en liten plass» i presidentens tankegang, fordømte lederen av Greens Marine Tondelier.

Brevet til partene risikerer å overskygge et annet politisk møte med statsoverhodet som leder den tredje plenumssesjonen til National Refoundation Council (CNR) torsdag morgen, spesielt dedikert til utdanning.

Dette Macronian-verktøyet – bestemt til å «bygge konsensus» ved å bringe sammen politiske krefter, arbeidspartnere, bedriftsrepresentanter og foreninger – boikottes igjen av opposisjonen og av fagforeninger, inkludert CGT, Force Ouvrière og CFE-CGC.

Ukjent for innbyggerne, sliter CNR med å forankre seg i det politiske landskapet, til det punktet å reise spørsmålet om dets nytte og overlevelse. «Det fungerte bra på bakken i utdanning og sykehus. For resten…», innrømmet en toppleder ved ankomst.

«Vi har ennå ikke sett resultater på nasjonalt nivå (…) Vi kommer til å stenge denne nasjonale sekvensen,» forutser Noam Leandri, president i Alerta-kollektivet for kampen mot prekærhet.

Rundt seksti mennesker møttes på Élysée, inkludert ledere for foreninger, store partier og ministre.

fff-lum-far-vl/hr/bue

Jakob Larsen

Sosiale medier-narkoman. Frilanstenker. Hipstervennlig alkoholfan. Popkulturnerd

Legg att eit svar

Epostadressa di blir ikkje synleg. Påkravde felt er merka *