«På dette stadiet har vi egentlig ikke en klar ide om konsekvensene. Men med det som skjedde for noen uker eller noen måneder siden, var ikke konklusjonen her overraskende når man kjenner til maktdynamikken i Russland. Vi er selvsagt heller ikke sikre på at det er Putins regime som har ansvaret, men vi har et signal, et signal til maktkandidater i Russland og et signal også til folk som ville avvike fra maktlinjen. Hvis vi i begynnelsen av mitt mandat fortsatt hadde et Russland som ikke anerkjente bekjentskaper med Wagner, tror jeg at der, nå, er det samme ganske klart. Og til spørsmålet om å vite om de kan miste den innflytelsen de kan ha, i hvert fall ikke når vi ser med statskupp, de ulike besøkene og forholdet mellom Russland og afrikanske ledere spesielt”.

Med bakgrunn i situasjonen på bakken og Putins strategi, står krigen i fare for å trekke ut og gå fast?

«Risikoen eksisterer faktisk. Allerede det var en utmattelseskrig, dessverre har vi nå gått fra en konvensjonell økonomi til en krigsøkonomi for å forberede oss nøyaktig på forlengelsen av konflikten. Så ja, russerne, og spesielt Putin, regner med opinionstrøtthet i den vestlige verden. Målet er at det varer å prøve å isolere Ukraina og bedre ødelegge det.»

Du har nettopp kommet tilbake fra et uformelt ministermøte i Toledo hvor du, med dine europeiske forsvarsministerkolleger, diskuterte de ulike støtteplanene for Ukraina.

«Vi bekreftet nok en gang enheten mellom europeiske land for å støtte Ukraina i møte med denne aggresjonen som egentlig var ganske ensidig. Det er umulig for oss å akseptere at naboen bestemmer seg over natten for å invadere, drepe befolkninger, ødelegge infrastruktur».

Belgia blant landene som er mest gjerrig med våpen sendt til Ukraina: «Vi vil ikke gi opp F-16, men vi sier ikke nei til russiske penger»

Hvordan fremme fredsplanen for Ukraina og er det fortsatt et pressmiddel mot Russland?

«Det virker komplisert for konflikten å ta slutt over natten, men på et tidspunkt må vi gjøre alt for å prøve å snakke med hverandre, sitte rundt et bord. Målet som forfølges med å støtte ukrainerne er å la dem ha nok vekt til på et tidspunkt å sitte ved bordet med russerne og være i stand til å få slutt på denne konflikten og organisere en våpenhvile.

På bakken ser motoffensiven i gang for noen uker siden ut til å ha vært ineffektiv.

«Det er ingen spektakulær gevinst. Frontlinjen har vært relativt stabil i svært lang tid og i det siste ser vi at det har vært noen fremskritt som Ukraina har klart å oppnå. Vi må nå se om den ukrainske hæren vil være i stand til å utnytte disse fremskritt og se på russisk side deres evne til å stoppe bruddet i forsvarslinjen som ukrainerne har klart å oppnå. Så taktiske gevinster på ukrainsk side, på flere frontområder, det er noen, vi må nå se over tid. Vi vet også at fra begynnelsen er det også hele den logistiske dimensjonen som er grunnleggende i denne konflikten på begge sider, det vil være nødvendig å se nettopp kapasiteten til å kunne holde på, for å kunne kapitalisere på fremdriften. Derfor behovet, absolutt på vår side, for å opprettholde støtten på en komplementær måte mellom de forskjellige nasjonene mot Ukraina.

Belgia vil ikke sende sine gamle F-16 til Ukraina: «Noen mennesker er besatt av det når vi er veldig komplementære til andre land»

Når det gjelder militær støtte til Ukraina, hvor er vi?

«Totalt trente vi 1200 ukrainske piloter. Vi har organisert trening fordelt på tjue moduler, enten det er spesialstyrker, artilleri, minerydding, også på nivå med droner og undervannsdroner som vi har levert. Så vi utdanner F-16 piloter, eldre piloter som ikke var trent i siste versjon av jagerfly. Og foruten det, når det gjelder utstyr, er vi på 280 millioner forsvarsutstyr».

Ammunisjonslagrene våre er allerede begrenset, kan vi gi mer?

«Utfordringen for alle sikkerhets- og forsvarsselskaper i den vestlige verden er å kunne øke sin produksjonslinje både for ukrainere, men også å levere lagrene til alle nasjonene som har donert til Ukraina. Det er en hel rekke tiltak eller støtte som er vedtatt i forhold til forsvarssikkerhet, i forhold til midlene som er frigjort for å støtte dem, for å øke produksjonslinjene deres og sikre at vi kan forsynes raskere. Vi kan ikke vente i årevis med å skaffe ammunisjon, så det som er bestemt i søknaden her med europeiske midler er egentlig å kunne støtte vår industri i vid forstand slik at den har midler til å produsere mer og raskere, både for å fylle opp lageret og åpenbart for å kunne gi den til ukrainerne”.

Hva vil vi gi av utstyr de neste ukene?

«Vi kommer til å sende raketter kort tid etter tilbakekjøpet av et lager Sea Sparrow sjø-til-luft-missiler fra Tyskland etter avviklingen av den siste tyske fregatten som fortsatt brukte dette materialet (til en verdi av litt mer av 150 000 euro) . Vi har også M113-ene, så stridsvogner som er nesten ferdige og som også vil kunne fraktes til den vanlige ukrainske hæren og angrepsrifler”.

«Vi har mye mer diversifiserte jobber enn i politiet»: appellen til ungdommen til den nye sjefen for den belgiske hæren

Nederland, Danmark og Norge, som kjøpte sine første F-16 samtidig med Belgia (i 1975), skal selge kampfly. Hvorfor ikke oss?

«I motsetning til andre land som donerer F-16-er, trenger vi dem fortsatt siden våre F-35-er ikke er der og kommer først om noen år, noe som ikke er tilfelle for for eksempel Nederland. Disse flyene er derfor fullt nyttige, og hvis vi ikke kan gi dem opp, er det også knyttet til valg av tidligere regjeringer, som ikke var mitt ansvar».

Og hva med fly som ikke lenger vil kunne betjenes etter våre flystandarder?

«De to F-16-ene som snart skal tas ut må brukes til reservedeler, vi må faktisk ta deler for raskt å foreta reparasjoner for bruk og opplæring. I dag har jeg derfor ikke kapasitet til å gi meg eller så må jeg sette en stopper for et overvåkingsoppdrag. Noen er besatt av dette spørsmålet, men i virkeligheten er vi komplementære til de andre landene i denne F-16-koalisjonen. I denne F-16-koalisjonen er det de som sørger for flyene og vi er på opplæring av pilotene. Dessuten er det nytteløst for alle å gi det samme. Ukrainernes behov må dekkes. Hovedelementet er fremfor alt å ha produktene som samsvarer. Og det er selvsagt hele poenget, og behovet for å ha denne avtalen mellom nasjoner og industrier. Og den øverste utfordringen er leveringstidene for å kunne gå raskere”.

Georges-Louis Bouchez blir reserveoffiser i den belgiske hæren: «En refleksjon jeg hadde etter invasjonen i Ukraina»