Vil alle stemmer bli hørt på det afrikanske klimatoppmøtet?

4. september er ikke bare datoen for starten av skoleåret i Frankrike. Denne mandagen åpner ogsåAfrikas klimatoppmøte, den første konferansen dedikert til klimaspørsmål i Afrika, som skal holdes over tre dager i Nairobi, Kenya. Mer enn tjue afrikanske stats- og regjeringssjefer, samt 20 000 medlemmer av delegasjoner fra hele verden – inkludert FNs generalsekretær, António Guterres – har bekreftet deres oppmøte.

«Toppmøtet i Nairobi, det første i sitt slag, vil forene afrikanske ledere og deres innbyggere rundt et felles, pan-afrikansk mål: å bringe rettferdighet og velstand til et kontinent som lider uforholdsmessig under klimakrisen uten å være ansvarlig for det. .”, venter Lorraine Chiponda, fra NGO Don’t Gas Africa, som signerer et forum på siden Afrikanske argumenter. Som andre ønsker han å tro at denne begivenheten vil sende et samlet budskap for COP28 i Dubai på slutten av året.

Men dette ønsket om å snakke med én stemme risikerer å bli en enkel illusjon. For øyeblikket er det som høres mer en polyfoni.

Noen stemmer heves for å kritisere sponsorene til arrangementet. Noen frykter at givere, hovedsakelig vestlige selskaper, vil påvirke agendaen for toppmøtet, til skade for de reelle behovene i Afrika, melder Øst Afrika. Andre, som Joseph Mithika Mwenda, medgründer av NGO-nettverket Pan African Alliance for Climate Justice, fordømmer «besettelse» av Kenya og dets president, William Ruto, for «karbonmarkeder». Mens Rwanda «forventer konkrete løfter og forpliktelser for å garantere tilgang til fornybare energikilder», ifølge miljøminister Jeanne d’Arc Mujawamariya.

På sin side sendte de de viktigste kenyanske mediene. daglig nasjon, Indigenous People of the African Region (Arip), en gruppe som representerer urfolk, mener at energiomstillingen legger en spesiell byrde på pastoralistsamfunnene. Du vil at dine spesifikke problemer skal tas i betraktning. «Investeringer i fornybar energi bør ikke begrense setersamfunnenes tilgang til beite eller hemme mobiliteten til husdyr. I tillegg må toppmøtet ta hensyn til rollen som gress spiller når det gjelder karbonabsorpsjon og beskytte dem mot mulig bruk som er skadelig for miljøet, « insisterer Arip.

Alle disse hensyn dekker bare en del av problemene afrikanske land står overfor når det gjelder å bekjempe og tilpasse seg klimakrisen. Så i stedet for å sette opp en fasade på en måte, bør vi ikke begynne med å sørge for at alle har en stemme?

Snart

Forfriskende gatene med hvit asfalt

I Texas bruker byen San Antonio et vannbasert belegg som er i stand til å reflektere varme på makadamen i gatene. De første dataene som ble samlet inn i dette pilotprosjektet viser at forskjellen mellom vanlig asfalt og hvit asfalt -eller forfriskende bitumen- svinger mellom 3,9°C og 5,6°C, rapporterer den lokale radiostasjonen KENS 5. Forhindre tredjeparts brannskader. av flere innbyggere i Phoenix, Arizona, etter å ha falt på gatene i byen i sommer. På den annen side ser det ut til at den hvite asfalten ikke tillater å senke lufttemperaturen, indikerer månedlige Texas.

Sinne, aktivismens hovedmotor

Jo mer en person sier de er sint på klimaendringer, jo mer sier de at de er villige til å engasjere seg i aktivisme. Dette viser en studie utført i Norge med 2000 voksne og publisert i global miljøendring. Da de norske forskerne spurte deltakerne hva som gjorde dem sinte, fant de ut at de fleste nevnte menneskelige faktorer, som å forårsake klimakrisen eller ikke gjøre noe for å stoppe den. Likegyldighet – spesielt politikernes – vil ha en tendens til å øke følelsen av sinne.

I USA kriminaliserte aktivister

En rettssak startet i Minnesota 28. august mot klimaaktivister som motarbeidet, til ingen nytte, utvidelsen av det kanadiske selskapet Enbridge av en del av rørledningen som transporterer olje fra tjæresanden i den kanadiske provinsen Alberta til raffinerier. Midtvesten. Demonstrasjonene fant imidlertid sted fredelig mellom desember 2020 og september 2021, minnes Vergen. De fleste av siktelsene mot de tusenvis av personene som ble arrestert ble senere henlagt, enten direkte av dommerne eller da det ble oppnådd klageavtaler, noe som forsterket inntrykket av at massearrestasjonene hovedsakelig hadde vært «ment å tie og motvirke dissens» understreker Claire Glenne, en advokat i Climate Defense Project. De som ikke har akseptert disse avtalene risikerer nå straffer på inntil fem års fengsel.

ukjent vare

lese på nytt

Jakob Larsen

Sosiale medier-narkoman. Frilanstenker. Hipstervennlig alkoholfan. Popkulturnerd

Legg att eit svar

Epostadressa di blir ikkje synleg. Påkravde felt er merka *