Laurent Castaignède, en rådgivende ingeniør for miljøpåvirkning, driver BCO2 Ingénierie i Bordeaux. Han er forfatteren av «Airvore eller myten om ren transport» (Ecosociété, 2018). I oktober publiserer han «Kløpet mot elbilen, mirakel eller katastrofe» med Ecosociété.
Etter et århundre med termisk dominans, kan vi si at elbilen er i ferd med å ta hevn?
Når det gjelder antall solgte kjøretøy, ja, det har aldri vært så mange. Men det stemmer ikke i prosent. I begynnelsen av bilen, på slutten av XIXmin, solgte elbilen mer i prosent. I størrelsesorden var det en tredjedel dampdrevne kjøretøy, en tredjedel elektriske kjøretøy og en tredjedel bensindrevne. Rundt 1900 ble den elektriske ansett som morgendagens bil, i hvert fall for byen. På den tiden ble det foretatt lange reiser med tog. Vi hadde aldri forestilt oss at bilen skulle ta over. Det var en gjenoppliving av interessen for elektrisitet takket være krisene på 1940-tallet eller oljekrisen på 1970. Vi snakket om det igjen på grunn av urban forurensning på 1990-2000-tallet. Og siden 2010 er klimaet tatt hensyn til i regelverket. Og siden elbilen ikke ble solgt, ble det sagt at den ikke slapp ut karbonutslipp.
Det er ikke slik det er ?
Ikke i det hele tatt. Elbilen forurenser ikke når den sirkulerer. Produsentene benyttet anledningen til å si at det var bra for klimaet fordi det ikke slapp ut CO2. Det er så vanlig at politikere sier det også. Men det er ikke klimanøytralt. I Frankrike er det en sammenslåing fordi elektrisiteten der i gjennomsnitt er lavkarbon. Det er 80 % kjernekraft, dammer som produserer omtrent 10 % av produksjonen og også nesten 10 % gass- og kullkraftverk. Den utbredte ideen som sirkulerer rikelig er å si: «ettersom elektrisitet i Frankrike er lavkarbon, er elbilen som sirkulerer i Frankrike lavkarbon». Men dette «derfor» er helt usant.
Etter din mening er det ikke nødvendigvis lavkarbon å kjøre elbil i Frankrike?
Nei, for når vi bruker elbiler i Frankrike, er det vi forbruker strøm og vi øker også den franske etterspørselen. Og dette forbruksoverskuddet tilsvarer ikke i det hele tatt gjennomsnittlig produsert strøm. Atomenergi, som produserer 80 % av elektrisiteten per år, er i 70 % av gangene produksjonen er på sitt maksimale og den kan ikke produsere mer. Demningene produserer ikke mer strøm fordi det finnes elbiler. Det betyr at når det gjelder opplading, er det kun 30 % av timene når atomkraft eller fornybar elektrisitet er tilgjengelig mot en ekstra kostnad, ifølge RTE. Utenfor disse periodene er kWh som tilføres ikke kjernefysisk eller fornybar, den produseres av kull eller gass. For å forenkle øker den franske elbilen om vinteren importen av tysk elektrisitet, som slipper ut mye karbonutslipp.
«Å kjøpe en elbil for å kjøre svært få kilometer har ingen interesse når det gjelder karbonavtrykk»
Hvis vi eliminerer en bil med forbrenningsmotor og erstatter den med en elbil, vil vi ikke produsere mindre CO2?
Det avhenger av hvordan strømmen genereres. La oss ta et eksempel: i Réunion, hvis elbilen utvikles, er det en risiko for økende CO2-utslipp. Bensinforbruket vil gå ned, noe som er bra, men i stedet vil vi overbelaste øyas kullkraftverk. CO2-balansen kan bli verre.
Produksjon påvirker også en bils karbonavtrykk. Å produsere et elektrisk kjøretøy slipper ut mer CO2 enn å produsere et termisk kjøretøy. Å kjøpe en elbil for å kjøre svært få kilometer har ingen interesse når det gjelder karbonavtrykk. Vi refunderer aldri det opprinnelige produksjonsavviket. Det er feil å si at en elbil alltid har et bedre karbonavtrykk uansett situasjon.
Derfor er det nødvendig å gjennomføre en global refleksjon parallelt med utviklingen av elbilen…
Faktisk. Dette er tilfelle for Norge, som utvikler elbilen sterkt. Ettersom forbruket av elektrisitet øker, bygger den samtidig demninger. Men det er få regioner i verden hvor dette er mulig. I Frankrike er det vanskelig å bygge nye demninger. Vi relanserer atomkraft i påvente av de millioner av elbiler som skal være på veiene, men det er et planleggingsproblem. Hvis vi i dag bestemmer oss for å ha to reaktorer til, vil de ikke være i drift før om femten år.
Sosiale medier-narkoman. Frilanstenker. Hipstervennlig alkoholfan. Popkulturnerd