– Pappa, følte du deg også, da du gikk på skolen for første gang, «usikkert og lei»?

Sitatet fra jenta mi på seks år fra sangen vi har spilt sist laget, måtte jeg huske, for fra navneoppfordringen ved masten på skoleplassen, blant de som sto på jevn rekke og kledde seg i marineblå freshman uniformer, mer enn 35 år har gått år.

– Selvfølgelig. Alle føler seg ukomfortable når de kommer til en ny skole eller barnehage. Voksne blir også engstelige når de bytter jobb eller nabo. Føler du det slik?

Nytt skoleår og nye fritak fra PE. «Flere og flere barn later som de ikke trener»

En sang som har kraft

Det er faktisk en stor sak for seksåringer å bryte ut av en trygg barnehage og kaste seg inn på en ukjent skole. De reagerer forskjellig og prøver ofte å takle utvilsomt stress på egenhånd. I femten år, i begynnelsen av sommerferien, har det dukket opp en sang i den norske eteren, som skal hjelpe førsteklassingene til å komme inn i et nytt miljø, og de eldre klassene vil umiddelbart bli deres venner og foresatte. «BlimE» har vært sommerens og begynnelsen av skoleårets største hit i femten år. Hvert år med en annen melodi og tekst, med en skiftende utøver, men alltid med tittelen «Bli med» oversatt til polsk.

– Jeg tror ikke at vi har mindre eller større problemer med integrering av barn i skolen enn i andre land – sier Ida Hartmann, prosjektleder i BlimE-prosjektet i NRK (Norsk offentlig radio- og fjernsynskringkaster – red.). – Uansett, ideen til denne sangen kom opp ved et uhell. Under finalen i Eurovision Song Contest som ble arrangert i Oslo, spilte vi inn et stykke som rett og slett skulle være en «tresko», men med koreografi. Etter noen uker viste det seg at på mange skoler danser barn til ham, og gjentar nøyaktig mønsteret fra den endelige forestillingen. Da følte vi at det kunne være kraft i det. Nå, femten år senere, kan vi se at vi har rett.

Ideen til «BlimE» virker enkel. Hvert år bestiller NRK melodi og koreografi, og ser deretter etter en utøver som skal være dronning eller konge av alle akademier og andre skolearrangementer fra Halden til Kirkenes i ett år. Om våren er sangen klar, og i juni sendes den. Han er alltid hengiven til vennskap, eventyr, glede og fellesskapsfølelse, men også til bekymringer og bekymringer knyttet til skolestart.

– I starten var det ikke lett å finne noen som kunne tenke seg å synge en barnesang for ferskinger. Men siden «BlimE» fant veien til den lokale VG-Lista i 2017, har overbevisningen av artistene blitt mye lettere, fleiper Hartmann.

Årets låt fremføres av Selma Ibrahim, en skuespillerinne kjent fra hitserien «Skam», hvis handling kretser rundt livet til norske studenter. Det tok ikke lang tid før hun ble oppfordret til å spille inn.

– Selvfølgelig ville jeg synge den! Alle kjenner disse tallene. Det er sant at da jeg var på skolen var ikke «BlimE» så populær ennå, men alle har lignende erfaringer med skolen. Jeg husker godt at det ikke var lett for meg, minnes Selma. – Jeg så for meg å synge den for meg selv for et titalls år siden, da jeg etter å ha byttet skole i lang tid ikke hadde noen å snakke med. Det var vanskelig. Det er vanskelig for ethvert barn.

Teksten til sangen er enkel, lett å huske, med enkle og varme følelser å fremkalle. De eldre skal føle ansvar, de yngre skal prøve å temme angsten og stole på det nye stedet og nye kollegaer. Samtidig er dans et uatskillelig element i sangen: mange gester, litt hopp, noen få svinger, og bevegelsene samsvarer stort sett med sangteksten.

– Det er veldig viktig at det er lett å være med og lære seg å spille sammen raskt. Uavhengig av alder, høyde, hudfarge eller fysisk tilstand. «BlimE» er ment å være morsomt for alle. Under hver forestilling ser jeg minst ett barn fra scenen stå på siden, mot veggen. Smil og våre varme blikk får henne nesten alltid til å leke med andre mot slutten. Det er så ekte, understreker Selma.

Det er ikke lett for alle å danse. Da Selma under en konsert i Arendal, hvor den årlige konferansen om norsk politikk fant sted, inviterte lederne for hvert av de lokale politiske partiene til scenen, var det ingen som takket nei, men ikke alle klarte det. Hundrevis av barn blant publikum danset mye bedre. Samtidig lastet norske brannmenn, piloter i det norske luftforsvaret, og sjåfører av kollektivtransport også opp sine forestillinger til nettverket. Alle danser «BlimE».

«Elevene puster og blåser på pensjonerte lærere. De vet at enten de eller ingen»

Jeg ser ikke noe galt i å gjøre barn kjent med politikk. Det er åpenbart for oss at statsministeren arrangerer en pressekonferanse som han inviterer de yngste til og svarer på spørsmålene deres, og dette er ofte de vanskeligste øyeblikkene for ham. Samtidig vil han gi et eksempel på hvor seriøst og subjektivt vi behandler barn. Jeg ser det som min personlige investering og takk, for akkurat som fremtiden deres avhenger av meg, avhenger min av fremtiden deres. Vel, det er mulig at en slik tilnærming ikke er vanlig, men her inne Norge det er viktig for oss. Jeg behandler det slik

– understreker sangeren.

I flere år har «BlimE» hatt sine versjoner på to dialekter av det samiske språket, selv om dens sørlige variant brukes i Norge hver dag av bare rundt tusen mennesker.

– Slik forstår vi oppdraget til en allmennkringkaster – sier Ida Hartmann fra NRK. – Mangfold er en verdi og krever støtte og promotering uavhengig av språket vi bruker. Selv om vi spiller sangen vår på to språk, har vi en annen idé for våre utenlandske venner.

Hvert år gjør NRK tilgjengelig den engelskoversatte teksten og melodien «BlimE» til sine utenlandske partnere innenfor rammen av European Broadcasting Union. Alle allmennkringkasterne kan utarbeide en versjon for barn fra sitt eget land.

– Barn i Georgia og Japan danset til sangen vår, men også i Tsjekkia, Italia, Belgia, Kosovo eller Litauen. Følelsene ved å begynne på skolen er like overalt, og nesten alle liker å danse og synge, smiler Hartmann. – Gjerne polske barn også.

Det er foreløpig ikke kjent hvordan neste års versjon av «BlimE» vil høres ut, og heller ikke hvem som skal fremføre den. Arbeidet med det starter snart. Foreløpig er Selma Ibrahim dronningen av skole- og førskolearrangementer.

– Det er klart jeg kommer til å savne det. Det er litt som å være Miss Universe – året tilhører meg, men da må jeg gi kronen min til noen andre. Så langt, under konsertturneen over hele Norge, møter jeg hundrevis av barn hver dag, og det kommer sakte til meg at hvert år av norske ferskinger har sin egen sang, atą, som ble skrevet for i år, jeg synger den. Det er veldig rørende.

På VG-lista tok «BlimE: Den ene» fra 2022 en 16. plass, men i høyttalerne til biler som norske ferskinger fraktes til skolene med, er det ingen annen hit. Om et år skal andre ferskinger høre på en annen sang, men også høre fra sine eldre kolleger en vennlig «Bli med».