Norges kulturminister for Niezalezna.pl: Om media, norske fond og vikinger

Posted On: august 26, 2023

UKRAINSK VERSJON / Українська версія

Fru statsråd, hva er hovedretningene og prinsippene for å fremme norsk kultur i utlandet, spesielt i Polen? Hvilken rolle spiller de norske fondene i dette? Hvilke effekter gir de?

Å fremme norsk kultur i utlandet er viktig for norske myndigheter. Norske ambassader rundt om i verden samarbeider tett med norske kunst- og kulturfagfolk for å støtte internasjonale kulturaktiviteter. Slik spiller EØS-midlene sin rolle på kulturfeltet i Polen. De omtales ofte som norske fond. [Od 2004 r. istnieją dwa odrębne mechanizmy: Fundusze EOG oraz Fundusze norweskie. Fundusze EOG finansują trzy państwa pozaunijne – Islandia, Liechtenstein i Norwegia; zaś Fundusze norweskie finansuje wyłącznie Norwegia]. Formålet med EØS-midlene er å redusere økonomiske og sosiale ulikheter i Europa og å styrke bilaterale relasjoner.

For øyeblikket kan vi snakke om flere kulturelle samarbeidsprosjekter med deltagelse av representanter for Polen, Ukraina og Norge som en del av EUs Creative Europe-program.

Inkludert noen prosjekter fra Polen, inkludert ukrainske kunstnere og flyktninger.

Et eksempel er det lille prosjektet «Et år etter krigen – ukrainsk kultur i Poznań og Bergen», der Raczyński-biblioteket i Polen samarbeider med biblioteket i Bergen i Norge for å utvikle nye verktøy for arbeid med flyktninger. Et annet eksempel er prosjektet «Where is my glow up», der Regional Centre of Borderland Cultures i polske Krosno samarbeider med Dance Lab/Dansens hus fra Norge, der ukrainske artister deltar.

Nasjonalbiblioteket kjøpte inn ukrainsk litteratur i samarbeid med ukrainske forlag og Norges ambassade. Dette er et av stegene for å støtte ukrainere i Norge. De vil kunne lese ukrainsk mens de er langt fra familiens hjem.

I tillegg har Norsk nasjonalbibliotek i tre år samarbeidet med det polske nasjonalbiblioteket innen utvikling av digital infrastruktur: digitalisering av samlinger og arbeid med dem. Dette er styrt av en bilateral samarbeidsavtale og er det største internasjonale utviklingsprosjektet til Nasjonalbiblioteket i Oslo.

Jeg vil også nevne et tilskudd på 100.000. norske kroner, som ble mottatt av Norsk Oversetterforbund og NORLA [niekomercyjne biuro informacyjne, którego celem jest rozpowszechnianie wiedzy i promowanie norweskich książek i autorów za granicą]. Sistnevnte rekrutterer deltakere til oversettelsesverksteder fra norsk til ukrainsk. Målet med prosjektet er å øke antallet ukrainske oversettere i Norge, og tekstene laget av workshopdeltakerne vil bli publisert i år i den ukrainske utgaven av Mellom-magasinet.

Et annet element i flerkulturelt samarbeid er konserter av polske og ukrainske artister i Norge. Prosjektet består av en serie konserter med moderne ukrainske og polske artister med vekt på å skape ukrainsk musikk. Hver slik konsert vil være gratis og støtte ukrainske flyktninger i Norge.

Er Norge med på å redde ukrainsk kultureiendom fra ødeleggelse eller plyndring fra den russiske hæren? I møte med det store antallet ukrainske flyktninger, har Norge planer for ukrainere kulturelt i det norske samfunnet? I dette tilfellet, utvekslet myndighetene i Oslo erfaringer med Warszawa etter at det vanlige russiske angrepet startet?

Når det gjelder bevaring av Ukrainas kulturarv under krigen, hjelper Norge den ukrainske siden økonomisk gjennom ulike fond og tilskudd, særlig gjennom UNESCO. Når vi snakker om støtte til ukrainske flyktninger, vil jeg påpeke at bokstavelig talt de første dagene etter 24. februar i fjor var hele den norske kultur-, kunst- og idrettssektoren klar til å hjelpe ukrainere: vanlige folk var klare til å ta imot og støtte ukrainere på flukt krigen .

Da de første ukrainerne begynte å ankomme Norge, var det allerede tusenvis av dem i Polen. Så åpenbart hadde våre kolleger fra Polen mer erfaring med å ta imot og ta imot et stort antall flyktninger. I mai i fjor var jeg i Warszawa, ble kjent med polske erfaringer, snakket med ukrainere som var i Polen på den tiden.

Det bor i dag rundt 40 000 mennesker i Norge. ukrainere. Jeg vil si at Norge er klare til å ta imot enda flere hvis det trengs.

Vår regjering har utviklet et program som fremmer rask integrering av ukrainere i det norske samfunnet ved å lære norsk språk og tradisjoner. Når jeg snakket med ukrainere som nå er tvunget til å bli i Norge, ble jeg imponert over hvor sterke, bestemte, åpne og ærlige de er. De er godt organisert og koblet sammen. De har god utdannelse, prøver å lære norsk så fort som mulig, finner seg jobb og er nyttige for samfunnet som har tatt imot dem.

Samtidig prøver ukrainere å ikke glemme sine nasjonale tradisjoner og fortelle nordmenn om dem med interesse. Det er imponerende og respektabelt.

Norge har allerede opplevd en medietransformasjon. Ukraina er bare på denne veien: Lovgivningen blir forbedret, massemedier streber etter uavhengighet. Kan statsråden dele Norges erfaringer i denne forbindelse? Hva bør være medielovgivningen for å oppfylle europeiske standarder?

Hovedmålet med norsk mediepolitikk er å sikre ytringsfrihet og mediepluralisme. I samsvar med norsk grunnlov oppfordrer og fremmer regjeringen åpen offentlig samtale på høyt nivå, både i tradisjonelle og nettbaserte medier. Mediefrihet og mangfold er beskyttet av nasjonal lov og statlige midler for å fremme kvalitetsmedier i hele Norge.

I 2020 trådte lov om både uavhengighet og redaksjonelt ansvar for utgiverkontrollerte medier (Medieansvarsloven) i kraft. [W Norwegii tytuł „dziennikarza” nie jest zastrzeżonym tylko dla pracowników mediów. Każdy może nazywać siebie „dziennikarzem” i publikować w dowolnym miejscu, np. na blogu. Tak termin „dziennikarz kontrolowany przez wydawcę” oznacza osobę, pracującą dla serwisu informacyjnego pod kierownictwem redaktora. Czyli pracującego według wytycznych i zasad, które wskazują co należy publikować, a czego nie. Co w założeniu czyni tego dziennikarza bardziej rzetelnym i wiarygodnym].

Formålet med denne loven er å legge til rette for en åpen og informert offentlig debatt ved å sikre redaksjonell uavhengighet og etablere klare ansvarsregler for innhold som publiseres i media* [tu i dalej, chodzi o media wydawane przez redakcje].

I 2021 trådte den nye mediestøtteloven i kraft for å fremme mediemangfold i hele Norge.

Dokumentet gir en forutsigbar økonomisk ramme for medieaktiviteter og større redaksjonell uavhengighet i forvaltningen av denne støtten.

I tillegg overvåker og rapporterer Medietilsynet, som er et tilsynsorgan under tilsyn av Kulturdepartementet, medieeierskap. [specjalna ustawa z 2016 r. ma zapobiegać koncentracji zbyt dużej ilości mediów w ramach jednego koncernu medialnego]mangfold av medieinnhold og mangfold i mediebruk.

I Norge er tilgang til offentlig informasjon en lovfestet rett. Offentlighetsloven fremmer åpenhet og innsyn i statsforvaltningens virksomhet. Det øker friheten [w dostępie do] informasjon og ytring, deltakelse i demokratiske prosesser, garantier for individuelle rettigheter, tillit til offentlige myndigheter og kontroll fra allmennheten. Det favoriserer også sirkulasjon av offentlig informasjon.

Hva tenker statsråden om at norsk kultur allerede har kommet permanent inn i verdens popkultur? Amerikanske serier om vikinger, Marvel-filmer basert på myter om nordlige hedenske guder, elementer av folklore i fantasy osv. Inkludert begrepet «internetttroll». Er statsråden glad for at det finnes en så populær versjon av norsk kultur, eller mer trist at disse referansene er grunne og ikke alltid samsvarer med kildematerialet?

Vårt primære mål er å fremme norsk kultur rundt om i verden. En del av det er å se hvordan norske kulturtradisjoner tolkes på nye og uventede måter, noen ganger lite hyggelige. Dette er kulturens natur og dens aktive bruk. Dette er også en del av ytringsfriheten. Slik sett er tolkningen av norsk kultur i popkulturen – eller i andre sammenhenger – et tegn på en levende kultur og et resultat av kunstnerisk frihet, som er det vi ønsker.