24. august 2023 feirer Ukraina 32-årsjubileet for gjenopprettingen av sin uavhengighet. I 1991, på denne datoen, godkjente Verkhovna Rada Ukrainas uavhengighetslov. Denne dagen markerer også halvannet år siden starten på den omfattende krigen med Russland.

I kveld ble det ukrainske flagget heiset på Krim og Norge bekreftet offisielt at det vil forsyne Ukraina med F-16.

Det ukrainske flagget vaier i kveld på Krim

Om morgenen 24. august fant et slag sted på den okkuperte Krim, og ukrainske etterretningsenheter gikk i land på halvøya som en del av en spesiell operasjon.

Som et resultat av den spesielle operasjonen utført av de ukrainske hemmelige tjenestene med støtte fra den ukrainske marinen på den midlertidig okkuperte Krim, skadet agenter fra de hemmelige tjenestene fire hurtigbåter og drepte minst 30 russere, rapporterer Babel, med henvisning til de ukrainske etterretningstjenestene. .

Andriy Yusov, en representant for Ukrainas forsvarsetterretning, sa til Hromadske og Suspilne: «Som en del av spesialoperasjonen skadet etterretningsagenter fire hurtigbåter og drepte minst 30 russere: «Som en del av spesialoperasjonen landet personellet på halvøya. Forsvarets etterretningstjeneste i Ukraina, i samarbeid med marinen, gjennomførte en spesiell operasjon, målet ble oppnådd, og det var ingen skader blant personellet. Den spesielle operasjonen fortsetter, vi avslører ikke alle detaljene, det er tap blant fiendens personell, så vel som blant styrker og midler. «.

Ukrainsk forsvarsetterretning bekreftet at spesialstyrker landet på kysten om natten nær Krim-byene Olenivka og Mayak.

«Ved å utføre oppdraget sitt, kolliderte de ukrainske forsvarerne med okkupantens enheter. Som et resultat led fienden skader blant hans personell og ødela utstyret hans. I tillegg vaiet det nasjonale flagget til Ukraina igjen på den ukrainske Krim.

Alle mål og mål ble nådd. På slutten av den spesielle operasjonen forlot de ukrainske forsvarerne stedet uten å lide noen tap.»

Ukrainsk etterretning bemerker at okkupasjonsadministrasjonen på Krim ikke kommenterer hendelsene, til tross for massive appeller fra lokale innbyggere.

Sjefen for General Intelligence Directorate, Kyrylo Budanov, lover at operasjonen ikke vil ende med individuelle angrep på Krim: det vil være en bakkeoperasjon og «retur av våre territorier». Ifølge ham er viktigheten av operasjonen utført av ukrainsk etterretning med støtte fra den ukrainske marinen på Krim å få befolkningen til å tro at seier og frigjøring er for hånden: «Betydningen av denne spesielle operasjonen er, fremfor alt, å få folk til å tro. Først av alt, folk som ikke bor på fastlandet i Ukraina, men på Krim. Jeg vil at du skal huske og tro at seier ikke er langt unna. Og at løslatelsen hans heller ikke er langt unna.»

Ifølge Budanov er ethvert diplomati «uten reell makt maktesløst».

Norge bekrefter offisielt at de vil gi F-16 til Ukraina, mens Portugal og Litauen vil gi militær bistand.

Norge vil forsyne Ukraina med F-16 jagerfly, bekreftet statsminister Jonas Har Stere torsdag 24. august under et besøk i Kiev. Denne informasjonen ble rapportert av den norske regjeringens pressetjeneste.

Statsministeren minnet om at Norge vil trene ukrainske piloter og stille med to fly til trening. Landet skal også forsyne Ukraina med norske F-16; detaljer om antall og leveringsplan vil bli gitt «i rett tid».

Ifølge TV2 opplyste den norske statsministeren under pressekonferansen at Ukraina vil motta mellom fem og ti norske kampfly, avhengig av status. Han forklarte at landet tidligere hadde solgt nesten alle sine F-16 til Romania.

Portugals president Marcelo Rebelo de Sousa, Litauens president Gitanas Nausėda, Bosnia-Hercegovinas president Željko Komšić og Norges statsminister Jonas Støre deltok på dagens seremonier i sentrale Kiev og møter med Volodymyr Zelenskyi. Hvert av disse landene kunngjorde nye tiltak for å støtte Ukraina.

Portugal har bekreftet at de er villig til å bli med på opplæring av ukrainske piloter og ingeniører i F-16-fly. – Vi diskuterte også mulighetene for å utvide forsvarssamarbeidet, inkludert å forsyne Ukraina med pansret medisinsk utstyr og mineryddingsutstyr, sa Zelenskyi. Han understreket også viktigheten av Portugals tilslutning til G7-erklæringen om sikkerhetsgarantier for Ukraina og dets deltakelse i felles arbeid med partnerne innenfor rammen av forberedelsene til toppmøtene Ukraina-Latin-Amerika og Ukraina-Afrika.

Litauen vil gi Ukraina ny militærhjelp verdt 41 millioner euro, ifølge det litauiske forsvarsdepartementet. Denne pakken inkluderer Carl Gustaf ammunisjon, rifler, maritime overvåkingsradarer, 5,56 mm ammunisjon, generatorer og antidronesystemer. Ukraina vil også motta NASAMS rakettoppskytere. Ifølge forsvarsdepartementet forsynte Litauen i løpet av de første syv månedene av dette året Ukraina med Mi-8-helikoptre, L-70 luftvernkanoner med ammunisjon, M113 pansrede personellbærere, millioner av ammunisjon og ammunisjon til granatkastere. «Litauen gir også spesialisert rådgivning, bidrar til internasjonale støttefond for Ukraina, legger til rette for opplæring av ukrainske soldater, organiserer kurs for dem, og litauiske militærinstruktører deltar i Operasjon Interflex, hvorunder, sammen med andre allierte av NATO, underviser ukrainske soldater. forviklingene ved kamp,» sa departementet i en uttalelse. Det bør også bemerkes at nærmere 200 sårede ukrainske soldater har blitt fraktet til medisinske og rehabiliteringssentre i landet, med flere planlagt.

I tillegg til flyene vil Norge forsyne Ukraina med ytterligere luftvernmissiler til IRIS-T, samt mineryddingsutstyr, melder den norske regjeringens pressetjeneste. Denne bistanden er en del av det femårige Nansen-programmet på 75 milliarder kroner. Missilene skal skytes opp fra utskytere som Sverige har sagt ja til å levere. Nye missiler vil bli produsert for det norske forsvaret for å matche de donerte missilene. I tillegg vil den norske regjeringen donere bærbare deponeringssett for eksplosiv ammunisjon og sprengladninger for minerydding til Ukraina. Norge bevilger også 1,5 milliarder kroner til å sikre gass- og strømforsyninger til Ukraina.

Podcast «Ukraina, før krigen». Hvordan få en slutt på russisk straffefrihet? – med Antoine Garapon | Ep.23

Hvordan stille det russiske regimet for retten? Hva er de konkrete utsiktene for å straffe Russland for deres aggresjonsforbrytelse? Hvordan bevise krigsforbrytelser, forbrytelser mot menneskeheten og det russiske regimets folkemordsintensjoner?

I denne episoden av podcasten «L’Ukraine, face à la guerre» møter vi Antoine Garapon, sorenskriver og essayist, radiovert for «Esprit de Justice»-programmet om France Culture.

Konferansier: Tetyana Ogarkova, akademiker og journalist, leder for den internasjonale avdelingen til Ukraine Crisis Media Center.

Ukrainas uavhengighet 32 ​​år senere. Ukraina i brann №498

I denne episoden ser våre gjester på Ukrainas vei til uavhengighet, fra de første tegnene på Sovjetunionens tilbakegang til fødselen av den ukrainske folkebevegelsen, og utfordringene den ukrainske nasjonen står overfor i utformingen av sin utenrikspolitikk. De diskuterer også viktigheten av kollektiv enhet blant ukrainere i utlandet gjennom initiativer som Chain of Unity-kampanjen, og understreker viktigheten av enhet for å motvirke informasjonskrigføring. Gratulerer med 32-årsdagen for Ukrainas uavhengighet!

Gjester:

• Yuriy Kostenko , miljøvernminister (1992-1995) og minister for økologi og atomsikkerhet (1995-1998)
• Vasyl Kostytskyi, medlem av det ukrainske parlamentet ved 1., 2. og 3. konvokasjon, doktor i juss, professor, æresadvokat i Ukraina
• Igor Pinchuk, koordinator for kampanjen «Chain of Unity».