Lørdag 1. oktober, med begynnelsen av det såkalte i gassåret, har gassimporten gjennom gassrørledningen Baltic Pipe startet. I de første driftsdagene skal dansk gass strømme til Polen. I rundt to måneder vil gassrørledningen operere med begrenset kapasitet.

Foreløpig vil den eneste brukeren av Baltic Pipe-systemet være PGNiG. Selskapet kjøpte det meste av gassrørledningens overføringskapasitet, som til slutt vil utgjøre 10 millioner kubikkmeter. årlig. PGNiG vil importere gass fra eget utvinning på norsk sokkel og gass kjøpt fra andre produsenter.

Gassrørledningen er en felles investering av gasstransmisjonssystemoperatører fra Polen og Danmark – Gaz-System og Energinet. Gaz-System er eier og operatør av delen som starter ved kysten av den danske øya Sjælland og går til Polen på bunnen av Østersjøen.

Byggingen ble fullført i 2022, med unntak av to seksjoner i Danmark, hvor arbeidet i 2021 ble innstilt i flere måneder på grunn av tilbakekall av miljøtillatelser. Derfor skal systemet de første månedene kun fungere med delvis strøm. Som Tomasz Stępień, presidenten for Gaz-System, vurderte under den offisielle åpningen, bør gassstrømmen være på nivået 200 000 fra lørdag. kubikkmeter i timen med en nominell kapasitet på over 1 million kubikkmeter. for en time.

Ifølge siste informasjon fra Energinet skal byggingen av disse strekningene være ferdig i oktober, og de skal prøves ut i november. Energinet forventer at Baltic Pipe-systemet når full kapasitet i slutten av november. De første dagene av drift vil imidlertid gassrørledningen ikke sende gass fra norsk sokkel til Polen ennå. Som Energinet opplyste, er alle tester av den utvidede Nybroterminalen, som skal motta gass fra norske forekomster, ikke fullført innen 1. oktober. Forsinkelsen er omtrent en uke. Derfor skal dansk gass inntil videre pumpes til Polen.

Baltic Pipe: 30 år med forsøk på å strekke seg etter norsk gass

De første konseptene som indikerte Norge som en potensiell gasskilde dukket opp i 1991, men det var først i 1997 at norske selskaper tilbød gassleveranser til Polen via Tyskland, men på en tilnærmet omvendt basis. Nordmennene skulle levere gass til Tyskland, og til gjengjeld skulle Polen ta imot russisk gass fra Yamal-gassrørledningen som ble bygget på den tiden. Den polske regjeringen forsøkte imidlertid å skaffe direkte forsyninger via en spesialkonstruert gassrørledning.

Den 3. juli 2000 undertegnet statsministrene i Polen og Norge, Jerzy Buzek og Jens Stoltenberg, en erklæring der det ble uttalt at begge regjeringer «noterte de pågående handelsforhandlingene mellom partene med sikte på å levere gass til Polen under en langvarig terminkontrakt som gir forsyninger på 5 milliarder kubikkmeter årlig, noe som kan skape grunnlag for bygging av en ny gassrørledning fra norsk kontinentalsokkel til den baltiske kysten av Polen for dette formålet. I erklæringen «hilste begge regjeringer» hensikten om å signere en passende kontrakt velkommen.

Danske DONG ble med i handelsforhandlingene mellom PGNiG og Statoil. I juli 2001 ble PGNiG og DONG enige om å levere 16 milliarder kubikkmeter. av dansk gass i 8 år fra 2003. Samtidig ble det enighet om å etablere et konsortium for bygging av en gassrørledning fra Danmark til Polen via Østersjøen, kalt Baltic Pipe. Partene understreket at norske gassprodusenter som forhandler om en avtale med PGNiG kan bli med i konsortiet.

Den 3. september 2001 ble det i Oslo, i nærvær av statsministrene Buzek og Stoltenberg, signert en handelsavtale mellom PGNiG og fem norske selskaper: Statoil, Norsk Hydro Produksjon, TotalFinaElf Exploration Norge, Norskeshell, Mobil Exploration Norway. Kontrakten ga levering av 74 milliarder kubikkmeter fra Norge til Polen. gass ​​i 2008-2024. Ifølge den skulle det i 2008 leveres 2,5 milliarder kubikkmeter til Polen. av gass, så skulle volumet av forsyninger øke systematisk, for å nå nivået på 5 milliarder kubikkmeter i 2011. årlig. Ifølge statsministrene åpnet avtalen for bygging av en ny gassrørledning.

I desember 2003, etter samtaler med Statoil, kunngjorde PGNiG at begge parter var enige om at det ikke var noen grunn til å implementere avtalen fra september 2001. Det polske selskapet kunngjorde at Statoil planla å levere gass til både Polen og skandinaviske land. Men på grunn av manglende evne til å selge 3 milliarder kubikkmeter. gass ​​årlig til de skandinaviske markedene og manglende evne til å allokere ytterligere 5 milliarder kubikkmeter på det polske markedet. årlig er de grunnleggende økonomiske forutsetningene for prosjektet ikke oppfylt. På det tidspunktet var Yamal-kontrakten i kraft, der PGNiG måtte motta minst 8,7 milliarder kubikkmeter. Russisk gass i ta-eller-betal-formelen.

I mars 2016 kunngjorde gasstransmisjonssystemoperatører fra Polen og Danmark – Gaz-System og Energinet offisielt at de i fellesskap undersøkte mulighetene for å koble sammen de polske og danske transmisjonssystemene ved hjelp av gassrørledningen Baltic Pipe og har til hensikt å utvikle en mulighetsstudie av slutten av året.

I de påfølgende årene ble påfølgende faser av investeringsprosessen gjennomført, og de endelige investeringsbeslutningene ble tatt av operatørene i november 2018. Byggingen ble ferdigstilt i 2022, med unntak av to seksjoner i Danmark, hvor det i 2021 ble arbeidet suspendert i flere måneder på grunn av opphevelse. miljøtillatelser. På grunn av denne forsinkelsen, 1. oktober 2022, vil Baltic Pipe-systemet begynne å operere med begrenset kapasitet, ved å bruke deler av det danske systemet. Ifølge de siste opplysningene fra danskene skal rørledningen være klar for full kapasitet i slutten av november 2022, etter at danskenes forsinkede anleggsarbeid er fullført.

Foto www.baltic-pipe.eu