Den europeiske union ønsker å bli kvitt sigarettrøyk. Noen mener snus, et populært stoff i Sverige og forbudt andre steder i EU, kan hjelpe. Dens promotering reiser imidlertid etisk tvil, siden den ikke er likegyldig til helse.
Mange europeere vil være enige i at det er vanskelig å slutte å røyke, spesielt de som har prøvd det selv (vellykket eller ikke). De som det er for vanskelig å bryte avhengigheten for, bestemmer seg ofte for å bytte til mindre skadelige sentralstimulerende midler.
Et alternativ er den elektroniske sigaretten. En annen, selv om den er mindre tilgjengelig av juridiske årsaker, kan være snus, som er populær i Sverige og andre skandinaviske land.
Stoffet er bare lovlig i Sverige
Snus er et tobakksbasert stoff. Det ligner snus som selges i Polen, men i motsetning til det tas det oralt ved å plassere det bak under- eller overleppen, hvorfra nikotinen absorberes.
Snus er laget av en blanding av tørkede tobakksblader og salt, som er fuktet med varm damp. Det ferdige produktet inneholder ca 50%. vann og bør oppbevares i kjøleskapet.
Sverige er det eneste EU-landet hvor snus er lovlig. Siden 1992 har salget av alle tobakksprodukter til oral bruk vært forbudt i EU. Bakgrunnen for forbudet var frykten for at tobakksindustrien skulle introdusere nyere og nyere produkter for å tiltrekke seg unge kunder. I Polen er forbudet mot salg av snus et resultat av art. 7 i lov om helsevern mot konsekvenser av bruk av tobakk og tobakksvarer (lovtidsskrift av 2021, punkt 276).
Men siden snus er en viktig del av svensk kultur, ba Sverige om dispensasjon fra disse reglene ved tilslutning til EU. Den dag i dag distribueres snus der på lovlig vis.
I år har snusfaget kommet tilbake i sammenheng med mulige endringer i EUs regler for tobakksvarer. Disse endringene vil være en del av EUs innsats for å oppnå et «tobakksfritt Europa» innen 2040.
Snus: «En flott oppfinnelse» eller et «skadelig produkt»?
Det er ikke lett for tobakksindustriens lobbyister å kjempe for reguleringer som er gunstige for deres sektor. Verdens helseorganisasjons rammekonvensjon om tobakkskontroll hindrer lobbyvirksomhet fra enheter som produserer nikotinprodukter betydelig.
Dette betyr ikke at sentralstimulerende midler ikke markedsføres i det hele tatt i EU. 31. mai på ettermiddagen ble det holdt en konferanse med tittelen «Recipe for a smoke-free Europe: lessons from the Swedish experience» i Brussel.
MEP-medlemmer deltok også: hvordan jeg skriver Politico, han var en kroat Tomislav Sokol fra den kroatiske demokratiske union (HDZ), medlem av European People’s Party, og to svensker: Sarah Skyttedal Kristendemokrater (også EPP) og Johan Nissinen Sverigedemokraterna (SD), et høyreekstreme parti som er en del av gruppen Europeiske konservative og reformister.
Arrangementet ble arrangert av The Parliament Magazine i Brussel, dedikert til EU-institusjoner og -politikk, og sponset av We Are Innovation, som beskriver seg selv som en «global allianse for innovasjon». Mye av diskusjonen har vært viet snus.
Under møtet Federico Fernandezpresident i We Are Innovation, hevdet at Sveriges lave røykefrekvens skyldes populariteten til alternative produkter som snus.
«Vi tror Sverige har funnet den manglende brikken i kampen mot tobakksavhengighet,» sa han og beskrev snus som en «flott oppfinnelse».
Varamedlemmene støttet ham.
«Hvis vi vil stoppe tobakksrelatert dødelighet, må vi få folk til å slutte å røyke fordi sigaretter er det som virkelig dreper folk,» sa Skyttedal. sitert etter politikk.
Hun kritiserte «overdreven regulering» som hun sa gjelder «produkter som kan ta markedsandeler fra sigaretter». Hun nevnte nikotinposer, svensk snus og e-sigaretter som eksempler.
Fernández nektet å svare på Politicos spørsmål om hvorvidt organisasjonen han leder tar imot penger fra legemiddelselskaper.
Et døgn senere ble snus også diskutert i EU-parlamentets underutvalg for folkehelse. Fredrik Nystrøm fra Linköpings universitet snakket om fordelene med snus som et alternativ til sigaretter.
Noen parlamentsmedlemmer likte det ikke. fransk kvinne Veronique Trillet-Lenoir fra renessansepartiet som tilhører gruppen Renew Europe, anklaget Nyström åpent for å markedsføre et skadelig produkt.
EU-kommisjonens pressetjeneste svarte ikke på EURACTIV.pl før publiseringen av denne artikkelen, om EF virkelig har til hensikt å skjerpe antirøykingsbestemmelsene og om lobbyister presser tjenestemenn i kommisjonen til å stoppe dette trinnet.
Svensker røyker ikke fordi de har snus?
Sverige er et av landene med den laveste andelen røykere i Europa. Ifølge noen er disse dataene til en viss grad knyttet til svenskenes tendens til å bruke snus.
Talere under arrangementet i Europaparlamentet argumenterte for at det er en sammenheng mellom de to. De hevdet at svenskene røykte mindre fordi de hadde et lett tilgjengelig alternativ. Etter deres syn, i stedet for å bekjempe alternative sentralstimulerende midler til sigaretter, bør EUs regjeringer behandle dem som mindre skadelige og derfor bedre alternativer til sigaretter.
Meningene om bruk av alternativer til sigaretter som en metode for å bekjempe avhengighet er delte. Mange eksperter er bekymret for de langsiktige effektene av disse alternativene og risikoen for at bruken av dem vil indusere og tilvenne unge mennesker til nikotin og ende opp med å bli røykere – og dermed kontraproduktivt. Ifølge legene er snus og andre alternativer til vanlige sigaretter, som e-sigaretter, også helseskadelige, men i mye mindre grad enn vanlige sigaretter.
I følge Eurostat data i 2019, bare rundt 6 %. Svenskene røykte sigaretter. Gjennomsnittet i EU er 18 %. I Polen, ifølge den samme studien, svevde prosentandelen av røykere rundt dette gjennomsnittet for fire år siden.
Utdrag fra dokumentet «Reduksjon av røyking og e-sigarettbruk, spesielt blant den yngre generasjonen av polakker», utviklet av eksperter innenfor rammen av det polske helse 2.0-prosjektet, koordinert av folkehelsekomiteen ved Akademiet Polish Science, resultater I fjor innrømmet imidlertid 28,8 % å røyke daglig. Voksne polakker.
Sveriges resultat for fire år siden er bare litt under EUs 5 %-terskel, hvoretter et land kan anses som røykfritt. Ifølge NGO Health Diplomats, Sverige i år må ned under denne terskelen.
Til gjengjeld ifølge statistikk Ifølge den svenske myndigheten for innsamling av alkohol og narkotika (CAN) i 2019, samlet inn gjennom en undersøkelse, ble snus i 2019 brukt av 17 %. Svensk. Mens 14 prosent av de spurte innrømmet å bruke dette sentralstimulerende middelet hver dag, gjorde 3 prosent det. rapporterte å gjøre det av og til.
«Snus er virkelig veldig populært i Sverige. Ofte på gata kan du se folk med en karakteristisk «fylt» overleppe – sier han i et intervju med EURACTIV.pl Katarzyna Tubylewiczforfatter, oversetter, publisist og kulturekspert, delvis bosatt i Stockholm og skriver om svensk kultur.
Som han påpeker var det tidligere et sentralstimulerende middel som ble brukt mer av menn, men i dag brukes det også i økende grad av kvinner.
En analyse utført av det svenske myndigheten for helse- och sosialtjenesters teknologiutredning, basert på 73 vitenskapelige studier, konkluderte med at det ikke var nok bevis til å antyde at snus hjelper en del av befolkningen til å slutte å røyke eller reduserte andelen røykere. Ifølge oversiktsforfatterne er det imidlertid noe som tyder på at bruk av snus kan bidra til utvikling av tobakksavhengighet.
Katarzyna Tubylewicz uttrykker imidlertid tvil om den høye populariteten til snus er ansvarlig for den lave andelen svensker som røyker. Det fremhever imidlertid andre faktorer.
– I Sverige har informasjonskampanjer om skadevirkningene av røyking vært svært effektive. I tillegg er sigaretter i Sverige og generelt i skandinaviske land svært dyre – påpeker han.
Som intervjuobjektet vår sier, har snus lenge vært ansett som et sunnere alternativ til sigaretter, selv om vi i dag vet at det også kan ha alvorlige helseeffekter.
– Så snus er fortsatt et populært stoff i Sverige, mens røyking bekjempes med suksess, både gjennom sosiale kampanjer og prisen på sigaretter, avslutter han.
Snus mindre skadelig, men ikke likegyldig til helse
Skadeligheten av snus bekreftes av vitenskapelig forskning, selv om forskere innrømmer at den er mye mindre enn i tilfellet med sigaretter.
Likevel, ifølge en rapport fra Folkehelseinstituttet (FHI) resultaterat snusbruk «sannsynligvis» øker risikoen for kreft i bukspyttkjertelen og spiserøret, samt mage og endetarm, og risikoen for død dersom det oppdages kreft (dette gjelder alle typer kreft, men spesielt prostatakreft).
I tillegg kan det ifølge forskerne med stor sannsynlighet sies at bruk av dette sentralstimulerende middelet øker risikoen for hypertensjon, samt dødelighet hos pasienter etter hjerteinfarkt eller hjerneslag.
Stort forbruk av snus (fire eller flere pakker per uke) vil sannsynligvis øke risikoen for type 2-diabetes hos menn og for tidlig fødsel hos kvinner.
Også den danske tannlegeforeningen har de siste årene vært bekymret for de irreversible skadene som snusbruken medfører.
I 2017, denne organisasjonen gjennomførte studien undersøkelse av 527 tannleger om hvordan snusbruk påvirker munnhelsen. De vanligste konsekvensene ble funnet å være endringer i munnslimhinnen og resesjon i tannkjøttet. I tillegg rapporterte én av tre tannleger at pasienter som brukte dette sentralstimulerende middelet opplevde misfarging av tenner.
Sosiale medier-narkoman. Frilanstenker. Hipstervennlig alkoholfan. Popkulturnerd